Epidemiologiske studier har vist at antiflogistika kan hemme utviklingen av degenerativ hjernesykdom, men in vitro er det påvist motsatte resultater.
Ved Alzheimers sykdom finnes en opphopning av toksisk amyloid og økt inflammatorisk aktivitet i hjernen. Det er observert at pasienter som står på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler har en redusert risiko for å utvikle sykdommen. Det har vært antatt at disse legemidlene hemmer inflammasjonen og danningen av amyloid.
I en studie fra USA vises det at ikke alle ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler har disse gunstige effektene (1). Flere hundre legemidlers evne til å hemme danning av amyloid ble screenet in vitro. Resultatene viste at flere COX-2-hemmere, blant annet celecoxib, førte til en økt produksjon av amyloid. I en musemodell ble det målt økt nivå av amyloid i hjernen etter administrering av celecoxib.
– Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler virker ikke bare på COX-enzymer, men kan i tillegg stimulere eller hemme et enzym i hjernen som heter γ-sekretase. Dette enzymet produserer nevrotoksisk amyloid, sier avdelingsoverlege Lars Gramstad ved Legemiddelverket.
– Det er viktig å merke seg at de anvendte konsentrasjonene i studien for bl.a. celecoxib er høyere enn det man ser i klinikken. Pfizer har nylig publisert på Internett en 52 ukers studie ved tidlig Alzheimers sykdom, som ikke viser vesentlig forskjell mellom celecoxib og placebo. En stor langtidsstudie med celecoxib til forebygging av sykdommen er blitt stoppet pga. økt forekomst av kardiovaskulære bivirkninger i en annen studie, så her får vi bare begrensede data.
Den nye studien viser tydelige farmakologiske virkninger, men den kliniske relevansen av funnene er usikker. Dermed sitter vi med enda flere spørsmål i forhold til en allerede omdiskutert legemiddelgruppe, sier Gramstad.
