Det er påvist økt risiko for lymfomutvikling ved bruk av medikamenter som blokkerer tumornekrosefaktor-α.
TNF-α er et proinflammatorisk cytokin som er sentral i patogenesen ved revmatoid artritt. Stoffer som blokkerer dette cytokinet, er effektive i behandlingen av sykdommen, og synes å stoppe den destruktive prosessen i leddene. Slik behandling blir derfor anvendt i stadig økende omfang, også ved psoriasisartritt og Bekhterevs sykdom.
Det har vært uttrykt bekymring for at behandlingen øker risikoen for lymfomutvikling siden TNF-α stimulerer T-cellenes cytotoksiske respons mot B-cellelymfomer. I en svensk studie har man nå undersøkt dette ved å følge 757 pasienter med revmatoid artritt som ble behandlet med etanercept (Enbrel) og infliximab (Remicade) og sammenliknet dem med 800 pasienter behandlet med konvensjonelle medikamenter (1). Forskerne fant at kreftrisikoen var nærmest identisk i de to gruppene. Derimot var relativ risiko for lymfomutvikling henholdsvis 11,5 mot 1,3 hos dem som fikk TNF-α-blokkerende versus konvensjonell behandling.
Tre lederskribenter påpeker en rekke epidemiologiske forhold som gjør at man ikke kan trekke altfor bastante konklusjoner om risikoen for lymfomutvikling (2). Revmatoid artritt disponerer i seg selv for lymfomutvikling, spesielt aktiv sykdom som ofte behandles med anti-TNF-α-midler. Dessuten vil nok denne type behandling føre til økt aktsomhet og derved større sannsynlighet for å påvise lymfom.
Også tidligere studier har antydet økt risiko for lymfomutvikling ved denne type behandling. Det maner til forsiktighet og til noe restriktiv holdning til å bruke denne behandlingen i for stort omfang.
