Professor Sten Sander døde 25. april. En markant skikkelse i norsk og nordisk kirurgi er borte. Han ble født 10.10. 1932 i Oslo og tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1957. Størst innflytelse på hans faglige grunnholdning og karriere hadde trolig hans tidlige og mange år på Rikshospitalet ved Kirurgisk avdeling A, Patologisk anatomisk institutt, Kvinneklinikken og Kirurgisk forskningsinstitutt. Samarbeidet med og påvirkningen av autoriteter i norsk medisin som Leif Efskind, Ernst Schjøtt-Rivers, Willy Mathisen og Olav Torgersen satte de faglige standarder som Sten fulgte i sitt kliniske og akademiske virke. Hans utdanning ved Aker sykehus og Hedmark fylkessykehus formet hans gode, romslige faglige dømmekraft preget av nøktern empati.
I sitt doktorgradsarbeid dokumenterte han, blant de første i verden, tilstedeværelsen av østrogenreseptorer i brystkjertelen. Slike reseptorer har vist seg å få stor betydning for behandlingen av brystkreft. Sten hadde en forskningsmessig idérikdom som blomstret med årene. Han var initiativtaker, veileder og inspirator til flere doktorgradsavhandlinger, og hans vitenskapelige produksjon var betydelig. Han ble dosent ved Universitetet i Oslo som overlege ved Sentralsykehuset i Akershus i 1970. Fra 1972 var han overlege og dosent, senere professor, ved Aker sykehus. Der var han sjef for urologi og endokrin kirurgi til han ble pensjonist i 1999. Han var en aktiv akademisk lærer som hadde stor glede av å undervise medisinstudenter. Han var en avholdt læremester for mange unge kirurger og urologer.
Universiteter i og utenfor Europa inviterte Sten som gjesteforeleser, og han hadde mange studieopphold i utlandet. Sten Sander var en allsidig intellektuell med store verbale evner. Han hadde omfattende generelle kunnskaper, og var aktiv i en rekke verv i og utenfor medisinen. Han var formann i Norsk urologisk forening, president i Nordisk Urologisk Forening, president i International Surgical Group og norsk delegat til International Urological Society. Hans deltakelse som sanitetsoffiser i FN-styrkenes operasjoner i Midtøsten 1958 – 59 og i Kongokrigen 1960 samt hans fremragende prestasjoner innen idrett gjenspeiler hans «fighter»-egenskaper og sans for konkurranse. I orientering ble han norsk og nordisk mester.
Vi vil huske Sten Sander i takknemlighet for de kunnskaper og impulser han formidlet, for hans faglige visjoner, for hans naturlige og sterke lederegenskaper og for hans evne til å spre god stemning blant kollegene. Han var livsglad, raus, tolerant, åpen og sjarmerende. Vi savner hans smittende gode humør, og hans gode taler og historier i festlig lag. Sten døde som en nestor i norsk urologi. Han etterlater seg et stort tomrom i det kirurgiske miljøet i Norge og Norden. I disse dager går våre tanker særlig til Stens hustru Jorunn og hans nærmeste familie.
