Det er ikke lenger mulig å arrangere kurs som skal gi tellende timer med støtte fra noen industri som kan tenkes å «korrumpere» leger. Er dermed legenes videre- og etterutdanning nøytral og fri for påvirkning fra farmasiens side? Dette er i så fall en naiv tanke, siden bruddet mellom farmasøytisk industri og Legeforeningen faktisk kom fra industrien etter initiativ fra legemiddelfirmaet Pfizer. Bruddet syntes å være godt organisert, ikke ulikt Ylf-opprøret i 1996, ikke uventet, siden begge hadde samme regissør. Pfizer og andre store firmaer trakk seg som samarbeidspartnere for Nordisk kongress i allmennmedisin i 2002 pga. mangel på innflytelse og makt og i en form som bare kunne ha til hensikt å skade kongressen. Det samme ble gjentatt for Nidaroskongressen i 2003.
Legeforeningen har ønsket at legemiddelindustrien skal få mindre påvirkningskraft overfor legene. Sannheten er at legemiddelindustriens største firmaer aldri har hatt større makt over legers videre- og etterutdanning enn nå. Pfizer har i så henseende delvis nådd sitt mål. I stedet for å måtte dra på møter og kurs der legen må besørge alt selv, frister det mer å dra på kongresser betalt av legemiddelfirmaene jf. det nylige «gynekologopprøret». Slikt vil det fortsette helt til nytt samarbeid er etablert eller alle spesialiteter er gjort tidsbegrenset med resertifiseringskrav.
Farmasøytisk industri har vært viktig i oppbyggingen av Nidarosfondet, et fond som er generert av overskuddet fra mange års Nidaroskongresser. Fondet har bidratt sterkt innen allmennmedisinsk forskning og utvikling, totalt uten firmapåvirkning. Dette har spart myndigheter og Legeforeningen for store midler i forhold til om disse skulle hatt det økonomisk resultatmessige ansvar. Med kjennskap til tildelingen av midler fra Nidarosfondet, er det påfallende at så mange mottakere også stod på navnelisten i annonsen om «Leger mot korrupsjon». Alle søkere/mottakere visste, eller burde visst, hvordan fondet var oppbygd og har gjennom selv å benytte seg av midlene, vist samme dobbeltmoral som de kritiserer. Dersom liv settes etter lære, burde Tidsskriftet også vært fritt for farmasøytisk reklame.
Hvorfor da denne forherligelsen av egen «renhet», når virkeligheten er en helt annen?
Både leger, myndigheter og den farmasøytiske industri vil tjene på at man har et godt samarbeid med klare kjøreregler. Kongresser som arrangeres av ideelle organisasjoner burde kunne delfinansieres gjennom lovlig samarbeid med farmasøytisk og ev. annen industri. Det gavner ingen om Legeforeningen fortsatt skal late som om farmasøytisk industri ikke eksisterer. Alle har noe å vinne på et visst samarbeid. Det blir opp til de store firmaene å vurdere gevinsten. De mindre firmaene vet jeg fortsatt er interessert. Taperne i dette spillet er aktører som vil prøve å lage kongresser av høy kvalitet i Norge. Det er fortsatt fritt å dra til utlandet å delta på merittgivende kongresser der industrien er til stede, så lenge man betaler turen og oppholdet selv.
