Man skal ikke ha fulgt lenge med i svenske medier før man blir presentert for fenomenet «de apatiske barna». Det dreier seg om asylsøkerbarn som med stor iherdighet og utholdenhet forsøker å presse seg til permanent opphold i det svenske samfunnet. Barna slutter å spise og drikke, og de mister tilsynelatende etter hvert all kontakt med omgivelsene. Til svenskenes store forundring viser det seg at barna som regel friskner til så snart familiene får innvilget sine asylsøknader. Dette har ført til at det har reist seg et folkekrav om at de apatiske barna og deres familier automatisk får innvilget sine søknader om permanent opphold.
Dette sirkus, denne «apati», brukes som et middel til å manipulere omgivelsene og opprettholdes med god assistanse av svensk helsevesen, svenske medier og til og med det svenske kongehus. Det er viktig å ha klart for seg at «apatien» i bunn og grunn er en villet og målrettet tilstand, med mange aktører og medspillere. Sikkert er det at jo flere asylsøknader som innvilges på grunn av apati, jo fler apatiske barn kommer til å bli oppdaget. Det får store konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet, dersom man gir etter for denne form for press.
