Dataanimasjon, Rikshospitalet
Mennesket har alltid vært opptatt av bevegelse og kanskje spesielt gange. Det første kjente vitenskapelige arbeidet (Borelli) er fra 1680. Forskerne var den gang opptatt av å finne ut hvordan vi opprettholder balanse under gange. Siden har mange pionerer utviklet nye metoder som har gitt oss en bedre forståelse av gange, men det første forsøket på bildemessig gransking av gange (Muybridge 1878) var av en hest i trav. Fotoserien gav imidlertid et viktig bidrag til oppdeling av gangsyklusen i flere stadier. I 1891 (Braune & Fischer) kom den første matematiske analysen om hvordan kreftene påvirker gangmønsteret i tre plan.
Det gikk likevel nærmere 100 år før amerikaneren Gage i 1981 etablerte verdens første ganglaboratoriet med tredimensjonal analyse for kliniske formål. Hensikten bak etableringen var at uansett hvilket formål en bevegelse har, så skjer bevegelsen i tre plan, og at man som kliniker vanskelig kunne vurdere mer enn ett plan og innrette behandlingen deretter.
Forsiden på dette nummer av Tidsskriftet illustrerer metoden, som i Norge har vært mer kjent innen idrettsmedisin enn i vanlig klinisk medisin. Den har blant annet hjulpet våre sportsidoler med å utvikle bedre ski- og skøyteteknikk. De tre animerte figurene av en gående pasient kan roteres i alle ønskelige plan og ethvert stadium av gangsyklusen kan studeres nærmere. Gule piler viser hvordan gulvreaksjonskreftene virker og de små grå punktene (markører) gir informasjon om hvilke bevegelser som utføres og hvordan kroppssegmentene forholder seg til hverandre. Behandlingsvalg baserer seg nå på tolking av analysen sammen med informasjon fra den kliniske undersøkelsen. Ny teknologi vil kanskje gi programmer der vi kan imitere et behandlingsvalg og måle resultatene av dette før vi tar det endelige valg.
Les mer om ganganalysen på side 2014.
