Nytt sentralstyre med sterkt engasjement

President Torunn Janbu

1. Legeforeningen er en fagforening med engasjement langt ut over tradisjonelle fagforeningsaktiviteter. Det er en utfordring å videreutvikle engasjementet i de medisinske fag og i utdanning og forskning. Samtidig vil fagforeningsdelen kreve en klok og langsiktig strategi.

Legeforeningen må være synlig og tydelig for medlemmene slik at foreningen beholder dagens store oppslutning – om en samlet Legeforening. Bedre kommunikasjon mellom medlemmer og foreningens ledelse er viktig, også med hensyn til prioritering av arbeidsoppgavene foreningen skal jobbe med. Utad blir det fortsatt en viktig oppgave å vise at leger er en gruppe ansvarsbevisste og arbeidsomme mennesker med stor kompetanse. Kompetanse og kunnskap som vi vil bruke til å lage en best mulig helsetjeneste for oss alle.

2. Som påtroppende president har jeg sammen med det nye sentralstyret et ansvar for å arbeide med alle sakene i det prinsipp- og arbeidsprogrammet som landstyret vedtok i mai i Bergen. Legeforeningens ledelse tar også opp andre og dagsaktuelle saker som krever oppmerksomhet. Det nye sentralstyret vil gå gjennom prinsipp- og arbeidsprogrammet på sitt arbeidsmøte til høsten. Vi vil legge strategier og prioriteringer for arbeidet og vil satse på god kommunikasjon ut i foreningen mht. hva vi jobber med. Jeg prioriterer derfor ikke enkeltsaker nå, men har i tidligere nummer av Tidsskriftet skrevet om flere aktuelle tema. Internt i Legeforeningen blir det viktig å få til et godt resultat i organisasjonssaken.

3. Jeg brenner for at Legeforeningen skal fremstå som en engasjert, kvalitets- og ansvarsbevisst helsepolitisk aktør, med en profil som viser at vi har svært dyktige medlemmer med høy kompetanse og stor innsatsvilje for en god helsetjeneste.

Innen spesialisthelsetjenesten må faget bli et mye tydeligere styringsverktøy. Gode fagmiljøer, som i Norge er små og derfor sårbare, må ivaretas. Skal vi fortsatt kunne utdanne dyktige nye leger og spesialister for kommende generasjoner og drive god forskning, må vi styre spesialisthelsetjenesten i og utenfor sykehus etter mer enn økonomiske mål.

Jeg ser et stort potensiale i bedring av samhandling mellom helsetjenestenivåene. Her er det mye å hente for å gi befolkningen et godt tilbud, sikre god helsetjenesteøkonomi og riktig prioritering og. Jeg tror det også vil gi bedre legearbeidsplasser. En forutsetning er at spesialisthelsetjenesten nå kommer på banen mht. gode IKT-løsninger. Spesialisthelsetjenesten i sykehus henger sørgelig langt etter primærhelsetjenesten på dette området. Innen allmennmedisin må videreutvikling av fastlegeordningen, legevaktorganisering og forskning prioriteres.

Forebygging av sykdom blir mer og mer aktualisert i dagens samfunn med nye arenaer både innen de tradisjonelle forebyggende fag og de kliniske spesialiteter. Gode arbeidsbetingelser er grunnlaget for å kunne gjøre en god jobb. Forhandlingsarenaen vil alltid tiltrekke meg. Enten saken er liten eller stor, representerer forhandlinger muligheter til å utvikle strategier og benytte menneskekunnskap, i et teamarbeid for å oppnå gode resultater for medlemmene.

Visepresident Per Meinich

1. Legeforeningen står foran mange utfordringer, både på den fagforeningsmessige og den faglige arenaen. Når det gjelder det fagforeningsmessige viser lønnsoppgjøret 2004/05 at vi står overfor store utfordringer. Vi presses i forhold til sentrale lønnstakerrettigheter, og vi sliter med å synliggjøre overfor såvel NAVO som opinionen at legers tildels gode lønninger har sitt utspring, ikke i god basisavlønning, men heller i svært lange arbeidsdager til alle døgnets tider. Mht. det faglige er det et økende press på effektivitet i alle ledd. Dette påvirker alle elementer av vår yrkesutøvelse, såvel pasientbehandling som fagutvikling, undervisning, forskning etc. Jeg er redd vi spiser av såkornet i den forstand at rutinerte klinikere i stadig mindre grad gis anledning til å videreformidle sin kunnskap til neste generasjon leger.

2. Prinsipp- og arbeidsprogrammet utgjør en helhet. Det tar opp temaer som alle er viktige for vår yrkesutøvelse. Jeg er nok likevel spesielt opptatt av utdanning, forskning og fagutvikling. Faget er tross alt det grunnleggende, og dersom dette ikke ivaretas vil vi etter hvert oppleve at de andre punktene i programmet heller ikke lar seg realisere.

3. Jeg ser frem til å være med og følge opp årets statusrapport Rom for faglighet – til pasientens beste! Vi er blitt fryktelig flinke til å telle i det norske helsevesenet, men dette gjelder dessverre mest på innsatssiden. Ressursbruk lar seg relativt enkelt kvantifisere, og den er derfor under press. Vi har langt dårligere oversikt over konsekvensene av dette presset, men jeg tror vi er på overtid i forhold til å kartlegge dette. Kvalitet i pasientbehandling har så langt vært vanskelig å måle, men det betyr ikke at den ikke skal vektlegges!

Ernst Horgen

1. Utfordringen blir å holde foreningen samlet med høy organisasjonsoppslutning som gir en sterk og velfungerende aktør i samfunnslivet og med betydning for alle medlemmene. Vi må sikre at helsetjenestene i tiden fremover skal være medisinsk faglig fundamentert og arbeide for at tjenestene organiseres slik at tilgjengelighet sikres for hele befolkningen.

2. Jeg ønsker spesielt å engasjere meg i å sikre rammevilkårene for legevakt med bakvaktordning, kvalitetsbetonte tjenester og tilgjengelighet, og gjøre lønnsvilkårene i offentlig og forebyggende helsearbeid, forskning og undervisning, konkurransedyktig med klinisk virksomhet. Dessuten å sikre likeverdige rettigheter til helsetjeneste samme hvor man bor i landet.

3. Jeg brenner for at interkommunale legevakter skal være stabile over tid med krav til kvalitet, tilgjengelighet og finansieringsordning og at samfunnsmedisinerne må få en fleksibel og sterk spesialitet som rekrutterer blant ulike legegrupper, dessuten at leger i distriktene må ha forutsigelige avtaler og rammevilkår.

Lars Eikvar

1. Legeforeningen må fremstå enda tydeligere som helsepolitisk aktør. Det blir viktig å kunne engasjere seg bredt i alle de helsepolitiske spørsmål som til en hver tid er aktuelle, og foreningen må makte selv å sette saker på dagsorden.

2. Jeg vil spesielt engasjere meg i å stimulere og styrke tillitsvalgte i arbeidet for å videreutvikle avtale- og lønnssystemer som belønner kompetanse, ansvar, innsats og ledelse, sikre reell likestilling gjennom medlemmenes lønn- og arbeidsvilkår samt sikre arbeidstidsordninger i sykehus som ivaretar krav til forsvarlighet og pasientsikkerhet.

Videre vil jeg arbeide for å styrke rammevilkårene for forskning i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at forskning blir en integrert og naturlig del av medisinsk virksomhet og etablere kombinerte stillinger ved kliniske avdelinger for leger i forsker- og undervisningsstillinger.

Jeg vil også arbeide for å sikre at medisinsk faglige vurderinger tillegges nødvendig vekt ved politiske beslutninger på alle forvaltningsnivåer, blant annet gjennom utarbeidelse av policydokumenter og statusrapporter, løfte frem prioriteringsdebatten og stimulere leger til aktiv deltakelse i debatten, samt utvirke at en større andel av finansieringen av helsevesenet går til forskning og utdanning for å sikre at vi har kompetanse til å møte fremtidens utfordringer.

3. Jeg brenner for en realisering av mulighetene for et bedre medisinsk faglig tilbud til pasientene i helseforetaksreformen. Vi må få en bedre forståelse hos sykehuseier og i samfunnet for betydningen av å sørge for at Norge har egen kapasitet til både å utdanne nok nye spesialister, og etablere og videreutvikle kompetanse til å gi pasientene et godt nok tilbud på offentlig eide og drevne sykehus.

Siri Tau Ursin

1. Jeg ser det som en utfordring for legeforeningen å holde på medlemsmassen etter hvert som vi vokser. Vi må vise at vi betyr noe for våre medlemmer. Det er også utfordrende at kvinneandelen vokser. Vi må ikke komme på etterskudd i forhold til dette, men forsøke å ha et klart bilde av hva en endret sammensetning av vår medlemsmasse innebærer.

2. Jeg er spesielt interessert i utdanning, forskning og fagutvikling, herunder i særlig grad det som dreier seg om kvalitet og kvalitetssikringsarbeid. Seniorpolitikk er også viktig, vi må ha en klar og tydelig politikk for å ta vare på våre eldre kollegaer. Til slutt vil jeg nevne helsearbeid i utviklingsland. Møtet med studenter fra mange ulike land og kulturer her i Australia setter virkelig søkelyset på forskjellene landene i mellom.

3. Noe av det jeg brenner mest for er leger og ledelse. Vi gir ifra oss ledelse på mange viktige fronter for tiden. Vi må sørge for at leger som interesserer seg for ledelse får anledning til å skolere seg i dette, får støtte og oppbakking fra kolleger, og får gode vilkår både faglig, økonomisk og ellers i forhold til det å tre inn i ledende stillinger. Ledelse, også kvinner i ledelse, rekruttering av tillitsvalgte, og tillitsvalgtes status både på arbeidsplassen og blant våre medlemmer er viktig for meg.

Ottar Grimstad

1. Legeforeningen står overfor mange utfordringar. Dei viktigaste blir å sikre den gode oppslutninga vi har om foreninga ved at den fortsatt er og blir opplevd som ein viktig organisasjon for norske legar. Vi må bedre rekrutteringa av lokale tillitsvalgte og støtten til dei. Vi må styrke faget si stilling i foreninga og sørge for at den nye organisasjonen gir ei positiv utvikling både for dei fagmedisinske foreningane og legeforeninga som heile. Vi må vere aktive for å bevare og styrke vår posisjon som samfunnsbevisst aktør i helsepolitikken.

2. Det er viktig at sentralstyret engasjerer seg i heile prinsipp- og arbeidsprogrammet, og eg ønsker ikkje forsømme noken av områda. Helsepolitisk synes eg det er særleg viktig å bevare ei god offentleg finansiert helseteneste som gir likeverdige tilbod til alle innbyggarar ut frå faglege behov, og ikkje ut frå bustad og inntekt.

3. Av enkeltsaker håper eg vi i denne perioden kan få til bedre vakt- og arbeidsordningar i primærlegetenesta, særleg i utkantstrøk

Hilde Engjom

1. Legeforeningen må vise at vi tar medlemmene på alvor og evner å møte de utfordringene de opplever, både når det gjelder vilkår for fagutøvelse og arbeidsforhold.

2. Jeg er selvsagt opptatt at sykehuslegens kår, men også av Legeforeningens internasjonale engasjement. Det siste har jo landsstyret vedtatt at skal styrkes og det arbeidet deltar jeg gjerne i.

3. Omleggingene i spesialisthelsetjenesten representerer en stor utfordring for å bevare innholdet og kvaliteten i legers spesialisering. Det synes jeg er veldig viktig for foreningen å engasjere seg i. Regulering av legers arbeidstid er også en sak som i større og større grad kommer på dagsorden – og som vi må ta tak i. Helsepolitisk står vi foran store utfordringer og legeforeningen må bidra aktivt med innspill når det gjelder prioritering og struktur i norsk helsetjeneste – på alle nivåer.

Bård Lilleeng

1. Vi skal vere ein god fagforeining som arbeider for medlemmene sine interesser på alle nivå og på alle arenaer. Samstundes skal vi forvalte den fagkunnskapen vi som foreining sit på. Vi har til skilnad frå andre faglege samanslutningar ei eineståande rolle som fagpolitisk premissleverandør. Det er svært viktig at vi klarer å sameine desse to sidene av vår verksemd, slik at vi står fram med truverd i helsepolitiske spørsmål i ei tid med krevjande fagforeiningsoppgåver.

2. For meg har fagforeiningsarbeid til no handla mest om lønns- og arbeidstilhøve, i tillegg til grunn- og spesialistutdanninga. Det er difor naturleg om dette blir sentrale arbeidsområde for meg også i det vidare.

3. Til skilnad frå andre akademikargrupper er det framleis vanleg for legar å jobbe i vikariat i mange år før ein får fast stilling. Grunngjevingane for dette frå arbeidsgivar varierer, men vikariatbruken blir mange stader eit hinder for å endre vanskelege arbeidstilhøve. Om du gjer folk usikre på om dei får fortsette i jobben, får du arbeidstakarar som stiller mindre krav. Vikariatbruken medfører ikkje berre at ein kanskje aksepterar dårlegare arbeidstilhøve enn ein burde, men medfører uvisse både økonomisk og fagleg i høve til spesialistutdanninga ein har valt. Dette må vi bort i frå, og det er noko eg vil jobbe med i sentralstyret.

Marte Walstad

1. Som medlem i Aplfs Fagutvalg og NSAMs styre har jeg sett Legeforeningens rolle som en slagkraftig helsepolitisk aktør. Legeforeningens største utfordring i fremtiden blir å være en viktig premissleverandør for sentrale og lokale myndigheter i utforming av fremtidens helsetjenester. For å kunne være en slik premissleverandør er det helt nødvendig at Legeforeningen har en aktiv og engasjert medlemsmasse, er uavhengig av kommersielle aktører og bindinger og kan levere fag av god kvalitet. Solid faglig kunnskap må ligge til grunn for både fag- og fagforeningspolitikk.

2. Prinsipp- og arbeidsprogrammet inneholder mange viktige og engasjerende saker. Jeg vil velge meg to områder. Jeg har gjennom flere år engasjert meg i utdanning og fagutvikling og velger å konsentrere meg spesielt om dette punkter, særlig når det gjelder å styrke rammevilkårene for forskning i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at forskning blir en integrert og naturlig del av medisinsk virksomhet. Forskning er viktig for å styrke det faglige grunnlaget for de prioriteringer som er nødvendig å gjøre i fremtidens helsevesen og for å sikre våre pasienter kvalitativt gode tjenester. For primærhelsetjenesten og allmennlegetjenesten er det spesielt viktig å styrke rammene for slik forskning idet vi mangler de administrative og økonomiske rammene som helseforetakene har. Jeg vil derfor engasjere meg for at de allmennmedisinske forskningsenhetene skal bli en realitet.

Gjennom mitt mangeårige arbeid som allmennlege og medlem av redaksjonskomiteen for legeforeningens statusrapport om psykiske lidleser har jeg engasjert meg for tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser. Jeg velger derfor helsepolitikk og bedre behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser, spesielt barn og unge. Nesten daglig treffer jeg mennesker som ikke får det tilbudet de har rett på. Legeforeningen har blant annet gjennom gjennombruddsprosjekter satt fokus på hvordan man kan øke tilbudet og kvalitet på tjenestene til mennesker med psykiske lidelser. Jeg vil engasjere meg i oppfølging av dette arbeidet.

3. Gjennom arbeidet som veileder for unge entusiastiske leger som skal bli spesialister i allmennmedisin er jeg blitt opptatt av deres rammevilkår. Vi kan ikke tvinge disse unge legene inn i legevakts- og arbeidstidsordninger som gjør tjenestene uforsvarlige og familiefiendtlige. Jeg brenner derfor for at Legeforeningen skal arbeide for at kommunene skal finne det økonomisk mulig å opprette og drive interkommunale legevaktsordninger. Likeledes bør også våre unge kolleger på sykehus få arbeidstidsordninger som muliggjør forsvarlig medisinsk virksomhet som harmonerer med arbeidsmiljøloven.