Munnhulekreft er vanlig i utviklingsland, særlig blant brukere av tobakk og alkohol. Et stort screeningprogram i Kerala, India med visuell inspeksjon av munnhulen reduserte dødeligheten av munnhulekreft.
Personer screenes av ikke-medisinsk personell og undersøkes av lege ved mistenkelige funn. Foto CORBIS/SCANPIX
Forekomsten av munnhulekreft er høy i mange deler av verden, særlig i utviklingsland. I mange land er det påvist økende dødelighet av munnhulekreft, noe som er antatt å skyldes økt tobakksforbruk. I India er munnhulekreft den vanligste kreftformen og den hyppigste årsaken til kreftrelatert død blant menn. Munnhulen er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon, og screening av munnhulen er lett å gjennomføre, også for ikke-medisinsk personell.
Det er nylig gjennomført en stort anlagt studie i India om effekten av et enkelt screeningsprogram for munnhulekreft (1). Av 13 befolkningsenheter (clustere) i delstaten Kerala ble sju randomisert til screening og seks til å være kontrollgruppe (1). Munnhulen til friske personer over 35 år ble undersøkt av trenet helsepersonell, og ved mistanke om munnhulekreft ved visuell inspeksjon ble personen henvist videre til legeundersøkelse, biopsi og behandling. Nesten 90 000 personer ble screenet minst én gang i perioden 1996 - 2004, og hos flere enn 5 100 personer gav screeningen positivt resultat. Det ble påvist en signifikant reduksjon (om lag 32 %) i antall dødsfall som følge av munnhulekreft blant dem som brukte tobakk og/eller alkohol i intervensjonsgruppen i forhold til kontrollgruppen. Basert på sine funn har forfatterne beregnet at på verdensbasis kan nesten 40 000 dødsfall forebygges ved enkel og billig screening av munnhulen hos personer med særlig høy risiko.
Dette er den første randomiserte intervensjonsstudien som viser effekt på dødelighet relatert til munnhulekreft. Forfatterne tar til orde for rutinemessig visuell inspeksjon av munnhulen til personer som bruker tobakk og/eller alkohol, som ledd i arbeidet mot kreft i munnhulen. Dette arbeidet må komme i tillegg til primærprevensjon med tiltak for å redusere forbruket av tobakk og alkohol.
Selv om munnhulekreft nesten alltid forutgås av synlige prekankrøse forandringer i munnslimhinnen, blir de fleste tilfeller av munnhulekreft diagnostisert i en langt senere fase, da behandlingsmulighetene er kompliserte og kostbare og har begrenset effekt (2). Det foregår i dag mye mer forskning på diagnostikk og behandling av langtkommen munnhulekreft enn på effekten av enkle tiltak for forebygging og tidlig diagnose. Denne studien tyder på at visuell inspeksjon av munnhulen kan redde liv - enkelt, billig og effektivt.
