Variasjon i et gen som koder for et vitamin K-relatert enzym kan brukes til å bestemme optimal dose av warfarfin.
Warfarin hemmer syntesen av vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorer og koagulasjonshemmere i leveren. Innstilling av riktig warfarindose er en komplisert oppgave fordi den interindividuelle variasjonen i dosebehovet, med henblikk på å oppnå en gunstig serumkonsentrasjon, er stor.
I en studie fra USA vises det nå at enkeltnukleotidpolymorfismer i genet vitamin K-epoksidreduktasekompleks-1 (VKORC1) kan brukes til å dele inn pasienter i grupper basert på serum-warfarinnivå (1). Ti ulike enkeltnukleotidpolymorfismer ble identifisert og to haplotyper av disse var assosiert med enten høy eller lav vedlikeholdsdose av warfarin.
– Det vakte betydelig oppsikt da det ble påvist at enkelte mutasjoner i VKORC1-genet kan forklare hvorfor noen pasienter trenger meget høye doser warfarin, såkalt warfarinresistente pasienter (2). Studien viser at enkeltnukleotidpolymorfismer i VKORC1-genet også kan forklare noe av den store dose-respons-variasjonen vi ser fra pasient til pasient, sier professor Per Morten Sandset ved Hematologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.
– Det har lenge vært kjent at polymorfismer i genet for CYP2C9-enzymet (et cytokrom P450-enzym), som er ansvarlig for nedbrytning av warfarin, også bidrar til dose-respons-variasjonen. Genotyping av både CYP2C9- og VKORC1-enzymene kan trolig føre til et bedre estimat av warfarindosen hos enkeltpasienter. Dette kan kanskje føre til tryggere warfarinbehandling med færre tromboemboliske komplikasjoner eller blødninger, sier Sandset.
