Legers refusjonskrav mot trygden foreldes seks måneder etter at kravet oppstod. Regelen innebærer at legen ikke har krav på trygderefusjon for krav som fremsettes etter fristens utløp.
I henhold til folketrygdloven § 22- 2 har leger krav på direkte oppgjør fra trygden for behandling til pasienter som trygden er stønadspliktig for. Ved direkte oppgjør blir således trygderefusjonen utbetalt direkte til legen, og pasientens betalingsplikt blir tilsvarende redusert.
Folketrygdloven § 22-14 (3) oppstiller en spesialregel for foreldelse av krav som leger har på trygden, i henhold til bestemmelsen om direkte oppgjør i § 22 -2. Denne bestemmelsen går foran bestemmelsene i foreldelsesloven.
Av folketrygdloven § 22- 14 (3) følger det at «en fordring som en behandler, en forhandler eller andre har mot trygden på grunnlag av direkte oppgjør, se § 22 -2, foreldes seks måneder etter at fordringen oppstod».
Regelen innebærer at trygden ikke har plikt til å ta refusjonskrav som fremsettes etter fristens utløp til følge. Legen vil ikke ha krav på å få dekket det tap som oppstår ved at trygden ikke yter refusjon.
I punkt 4- 2 i Kollektivavtalen mellom Legeforeningen og Rikstrygdeverket om direkte oppgjør for utgifter til legehjelp er det inntatt en henvisning til foreldelsesregelen i folketrygdloven § 22 -14 (3). I henhold til Kollektivavtalens punkt 4 -2 regnes foreldelsesfristen på seks måneders fristen fra fordringen oppstod fra utgangen av den måneden hvor behandlingen fant sted.
Ved oppstart av legepraksis er det også viktig å være oppmerksom på at det gjelder en fristregel for krav om direkte oppgjør fra trygden etter Kollektivavtalens punkt 1.3. Av denne bestemmelsen følger det at: «For at en lege skal kunne kreve oppgjør etter denne avtalen, må vedkommende dokumentere i) nødvendig autorisasjon/lisens for legevirksomhet, herunder sin eventuelle spesialiststatus, ii) rett til å praktisere for trygdens regning og iii) medlemskap i Den norske lægeforening.
Legen har ikke krav på oppgjør for konsultasjon eller sykebesøk som har funnet sted tidligere enn fire uker før slik dokumentasjon er fremlagt».
