Rammene rundt og innholdet i legemiddelassistert rehabilitering må bevares.
Det skriver Legeforeningen i et policy-notat om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Notatet er utarbeidet på bakgrunn av rapporten Oppfølging av LAR-evalueringene – anbefalinger fra Sosial- og helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet (1). Notatet inneholder en rekke forslag til endringer i regelverk, organisering og faglige retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering.
LAR har i løpet av noen få år oppnådd høy legitimitet i helsetjenesten. Den norske modellen sikrer pasientnær behandling takket være godt samarbeid mellom LAR-sentrene og den kommunale helse- og sosialtjenesten. Ikke minst har fastlegene fått en sentral rolle innen substitusjonsbehandlingen. Flertallet av dagens LAR-brukere behandles av sine fastleger; et mindretall behandles direkte fra LAR-sentrene.
Legeforeningens anser direktoratets anbefalinger som betimelige presiseringer og justeringer av retningslinjene for LAR (2). – Ordningen med LAR til opioidavhengige er betydelig utbygd gjennom flere år, og LAR må tilpasses økt etterspørsel etter substitusjonsbehandling, så vel som nyere helselovgivning og foretaksreformen, skriver Legeforeningen.
– Alminneliggjøring av LAR, og regulering gjennom den samme lovgivning som annen behandling, må imidlertid ikke føre til svekkelse av det faglige innholdet i LAR, som er målrettet rehabilitering i tillegg til medikamentell behandling, presiserer Legeforeningen. Det er også en viktig forutsetning at det må forelegge en individuell plan for hver enkelt bruker før LAR iverksettes. – Når flere aktører deltar i behandlingen må det dessuten etableres klare avtaler og retningslinjer om fordeling av ansvar og oppgaver. Dette kan med fordel være et element i individuell plan, mener Legeforeningen.
Henvisning til LAR bør skje på medisinskfaglig grunnlag. Den kan komme fra fastlege eller sosialkontor og må inneholde både medisinske og sosiale opplysninger. Dersom henvisningen kommer fra sosialtjenesten skal det innhentes relevante opplysninger fra fastlegen, påpeker Legeforeningen, som også mener at fastlegen så tidlig som mulig bør inkluderes i prosessene knyttet til planlegging av og oppfølging av, den enkelte opioidavhengige utenfor spesialisthelsetjenesten. Utdelingen av medikamenter skal heller ikke, etter Legeforeningens syn, finne sted ved allmennlegekontorene – derimot i egnede lokaler i spesia-listhelsetjenesten eller apotek, alternativt kommunal helseinstitusjon.
Behandlingsavbrudd eller utskrivning fra LAR skal skje ut fra faglige kriterier. En forsvarlig behandling forutsetter imidlertid at helsepersonellets sikkerhet er ivaretatt. – Dersom det ikke er mulig å oppnå trygge forhold, må behandlingen kunne avbrytes, understreker Legeforeningen som også presiserer at forebyggende tiltak mot vold må vektlegges.
