Studier har vist at statiner kan ha en beskyttende virkning ved systemiske infeksjoner. Det diskuteres om de antiinflammatoriske og immunmodulerende egenskapene til statiner kan dempe skadene til eventuelle fremmede inntrengere både ved aterosklerose og ved infeksjonssykdommer.
Aterosklerose er multifaktoriell sykdom hvor arv, kosthold og andre livsstilsrelaterte forhold som røykevaner og stress er av stor betydning. I denne sammenheng synes det naturlig å anta at infeksjoner kunne medvirke. Et tilbakeblikk viser at ved begynnelsen av det forrige århundret lette man iherdig etter aktuelle mikrober, men, i motsetning til andre sykdommer som syfilis og tuberkulose, fant man ingen aktuelle kandidater (1). For godt 20 år siden fikk infeksjonshypotesen fornyet interesse med størst oppmerksomhet knyttet til den obligat intracellulære bakterien Chlamydia pneumoniae. En rekke andre agenser, både virus og bakterier, har også vært i søkelyset. Det er imidlertid store sprik i forskningsresultatene, og per i dag er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner (1, 2). Intervensjonsstudier med antibakterielle midler har heller ikke vist signifikante forskjeller mellom terapi- og kontrollgruppe (3).
På mange vis står man i dag på samme sted som for 100 år siden; tross iherdig forskningsinnsats glipper den skyldige, dersom den finnes, stadig unna.
Statiner
En indirekte tilnærmingsmetode kan være å se etter fellespunkter mellom aterosklerose og infeksjonssykdommer. Inflammasjon kan her være et nøkkelord. Det er nå akseptert at inflammatoriske prosesser står sentralt i utviklingen av aterosklerose (4). Ved infeksjoner står også inflammasjon sentralt i kroppens bestrebelser på å nedkjempe inntrengeren. Med andre ord: Kan det være medikamenter som retter seg mot en felles komponent? Statiner er i så måte en interessant medikamentgruppe. Opprinnelig er statiner utvunnet fra flere frittlevende sopparter, blant annet Aspergillus terreus og Penicillium citrinum (5).
Statiner er først og fremst meget effektive kolesterolsenkende medikamenter. I en leder i et kjent kardiologisk tidsskrift stod det for noen år siden: «The underused miracle drugs: the statin drugs are to atherosclerosis what penicillin was to infectious diseases» (6).
Senere forskning har vist at statiner har virkninger som går langt utover den kolesterolsenkende evnen, og at de har kraftige antiinflammatoriske og immunmodulerende effekter (7).
Et nærliggende spørsmål: Kan statiner via disse egenskapene ha en hemmende effekt på skadevirkningene til eventuelle fremmede inntrengere?
Liappis og medarbeidere undersøkte retrospektivt journalene til 388 pasienter innlagt i sykehus på grunn av bakteriemi (8). De av pasientene som i tillegg til den ordinære sepsisbehandlingen benyttet statiner, hadde en signifikant lavere dødelighet (3 % mot 20 %, p = 0,01) sammenliknet med dem som bare fikk sepsisbehandling.
Disse funn er nylig bekreftet av en israelsk gruppe: Av til sammen 361 pasienter innlagt med antatt eller dokumentert akutt bakteriell infeksjon benyttet 82 statiner før innleggelsen.
Til sammen 19 % i den gruppen som ikke brukte statin mot 2,4 % i statingruppen utviklet alvorlig sepsis (p < 0,001). Ved innleggelse hadde begge gruppene sykdom av samme alvorlighetsgrad (9).
Man skal her være meget forsiktig med å forsøke å trekke konklusjoner. Selv om infeksjoner er en vanlig årsak til inflammasjon, er det heller ikke noen synonymitet mellom inflammasjon og infeksjon. Til tross for disse forbehold aner man konturene av et fellespunkt mellom disse sykdommene, men uansett må man avvente resultater fra kontrollerte kliniske forsøk med statiner. Her er vi jo blitt skuffet tidligere, det kan refereres til antibiotikaterapistudiene ved aterosklerose (3).
