Eneggede tvillinger blir gradvis mer ulike jo eldre de blir.
Hvilke mekanismer ligger bak epigenetiske ulikheter hos tvillinger? Foto Lise Åserud/SCANPIX
Ved én av 250 fødsler fødes eneggede tvillinger. Eneggede tvillinger dannes ved at to datterceller fra et befruktet egg gir opphav til to genetisk identiske individer. Selv om eneggede tvillinger har det samme arvematerialet, er det store fenotypiske forskjeller, bl.a. at tvillingene kan utvikle forskjellige kroniske sykdommer.
I en internasjonal studie er nå DNA-metyleringsmønster og histonacetylering hos 80 eneggede tvillinger blitt studert (1). Hos 35 % av tvillingene ble det funnet signifikante forskjeller i disse mønstrene og forskjellene økte med økende alder, hvis de hadde ulik livsstil og hvis de hadde levd en liten del av livet sammen.
Røykevaner, fysisk aktivitet og kosthold er tidligere vist å ha innvirkning på epigenetiske modifiseringer, dvs. endringer i fenotype som ikke skyldes genetiske mutasjoner. Dessuten er det påvist endogene proteiner som fører til en gradvis forandring av de epigenetiske mønstrene etter hvert som individet blir eldre. Små defekter i mekanismene som overfører metylerings- og acetyleringsmønster fra en cellegenerasjon til den neste, kan føre til akkumulering av epigenetiske ulikheter mellom individene. Forandringer i det epigenetiske mønsteret på DNA kan ha stor innvirkning på fenotypen. I en musemodell er det vist at en diett som forandrer metyleringsmønsteret rundt et spesielt gen, gir ulik pelsfarge hos dyrene.
Eneggede tvillinger kan bli en unik modell for studier av epigenetiske modifikasjoners innvirkning på fenotype hos menneske. Nye studier bør designes for å studere mekanismene som ligger bak de epigenetiske ulikhetene hos tvillinger.
