På sitt jubileumskurs i august prøvde Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) å spå om fremtiden for avtalespesialistene.
Anne Selstad har et godt forhold til sine 800 privatpraktiserende spesialister. Foto Anne Beth Moslett
For de som holder til i Helse Øst ser fremtiden noe lysere ut enn i andre regioner. I nord håper og tror legespesialistene på å få et like godt forhold til sitt regionale helseforetak som deres kollegaer i øst. Men det er et stykke frem dit.
Anne Selstad, fagsjef i Helse Øst, ble tatt i mot med varm applaus. Både hun og hennes administrerende direktør Tor Berge mener de private spesialistene er en helt nødvendig del av den offentlige helsetjenesten, og at de i vesentlig grad har bidratt til at ventetiden for behandling er gått ned. Slike ord varmer hos en gruppe som oftest får høre at de tar ressurser fra de offentlige sykehusene.
Avtaler med 800 spesialister
De private spesialistene i Helse Øst tar nå unna 1,2 millioner pasientbehandlinger i året. Regningen er på 1,1 milliarder kroner. SINTEF Helse har vært engasjert for å finne ut om avtalen med de 800 private spesialistene lønner seg (1 ). De har blant annet funnet at produktiviteten blant spesialistene er høy, og at den varierer sterkt. Produktiviteten er høyest blant hudlegene og øre-nese-hals-legene, med henholdsvis 23 og 19 pasienter om dagen. Psykiatere og psykologer behandler ikke uventet færrest pasienter, med fem om dagen. De private behandler uansett langt flere pasienter enn tilsvarende tall for offentlig ansatte psykiatere og psykologer.
– Avtalespesialistene utfører 45 % av all poliklinisk virksomhet, og dere er langt flinkere på epikriser og epikrisetid enn sykehusene, sier Anne Selstad, som tror dialog mellom sykehusavdelingene og avtalespesialistene blir sentralt fremover. Her var hun nok mer optimistisk på å få til et godt samarbeid enn salen for øvrig.
Anne Selstad var også innom kriteriene for klasseplassering som Helse Øst mener er for dårlig definert, og som skaper praktiske problemer i forvaltningen. Det er igangsatt et arbeid i felles fora for RHF-ene for å komme frem til anbefalte kriterier. I dag er det tre klasser i Helse Øst. Plassering er avhengig av type spesialitet, bruk av hjelpepersonell, type lokaler og medisinskteknisk utstyr i praksisen.
Geografisk skjevfordeling
Helse Midt-Norge vedtok i april egne retningslinjer for klasseplassering, noe Harald Guldsten, tidligere leder i PSL, mener er direkte brudd på den rammeavtalen som er inngått mellom Legeforeningen og staten.
– Med de snevre rammer Helse Midt-Norge nå trekker opp for at privatpraktiserende spesialister skal bli tilbudt, tildelt og beholde avtalehjemmel med driftstilskudd i klasse 1, vil det gå ut over kvaliteten av spesialisttjenestene. Det er ikke mulig å drive en spesialistpraksis med moderne utstyr og høykvalifisert hjelpepersonell med slike rammebetingelser, sier Guldsten.
Da Helse Midt-Norge lyste ut to spesialisthjemler i klasse 1 for henholdsvis ortopedi og gynekologi reagerte han umiddelbart. – Dersom Helse Midt-Norge ikke får søkere, kan de med «god» samvittighet omgjøre hjemlene til sykehusstillinger. Dette er en utvikling både PSL og Legeforeningen må kjempe mot, sier Harald Guldsten.
Paul W. Hansen, leder i PSL Troms mener rapporten fra SINTEF Helse (1 ) har vist at avtalespesialistene gjør en god jobb, og at de er helt nødvendige for å sikre et godt helsetilbud for pasientene. Han tror allikevel at det er et stykke frem før man kommer dit at dette er holdningen i Helse Nord.
– Hos oss er avtalespesialister og private sykehus mye et ikke-tema til tross for at 30 % av alle polikliniske tjenester utføres av private spesialister. Øyelegene i nord utfører 73 % av all poliklinisk behandling. Jeg håper prosjektet i øst kan bidra til at flere forstår at vi alle bruker felles ressurser til beste for pasientene. Hvem som gjør arbeidet er ikke så viktig, bare det utføres på en faglig god måte, og til en pris som det offentlige er villig til å betale, sier Paul W. Hansen.
