Foto Tore Utheim
Fugleinfluensa har tatt livet av mange millioner fugler. Enda flere fjørfe er utryddet i forsøk på å stoppe videre smittespredning. I noen få tilfeller har viruset «tatt feil» og smittet mennesker, som så er blitt alvorlig syke. Fugleinfluensa er imidlertid ikke noen effektiv zoonose, altså en sykdom som kan smitte fra dyr til mennesker. Det finnes flere zoonoser som smitter mye enklere fra fugl til menneske.
Ornitose kan gi mennesker atypisk pneumoni etter inhalasjon av Chlamydia psittaci-bakterien utskilt av syke fugler. Sykdommen er sjelden i Norge, og smitten spores gjerne til eksotiske burfugler.
Salmonella Enteritidis-infeksjon med diaré skyldes ofte smitte ved spising av egg eller kylling. I store deler av verden, men ikke i Norge og Sverige, er fjørfebestanden infisert med bakterien. Fuglene selv har ingen symptomer.
Mange norske småfugl og måker er bærere av Salmonella Typhimurium, som også gir diaré. Utbrudd har vært sett der måker har forurenset vannkilden. Barn bør ikke berøre døde fugler eller leke i nærheten av fuglebrett. Snøen under fuglebrettene kan inneholde Salmonella.
Campylobacter-bakterien finnes i ville fugler og i noen fjørfeflokker, også i Norge. Fuglenes avføring kan forurense vannkilder. I Norge får mange denne diarésykdommen etter å ha drukket fra fjellbekker og private brønner. Kyllinger kan forurenses på overflaten under slakting.
Vestnilfeber og borreliose er sykdommer der ville fugler er asymptomatiske verter for smittestoffet. Henholdsvis mygg og flått frakter med seg smittestoffet fra fuglene og smitter mennesker når de suger blodet vårt.
Les mer om smitte og influensa i Preben Aavitslands leder på side 2915.
