Implementering av SLIM-direktivet i norsk rett innebærer at kravet til å praktisere som allmennlege for trygdens regning utvides fra to til tre år.
Legeforeningen har nylig avgitt høringsuttalelse til Sosial- og helsedirektoratet vedrørende utkast til forskrifter i forbindelse med gjennomføringen av rådsdirektivet 2001/19/EF (SLIM-direktivet). Direktivet stiller krav om at leger som ønsker å utøve virksomhet som allmennlege innenfor en medlemsstats nasjonale trygdeordning, fra 1.1. 2006 må kunne dokumentere minst tre års praktisk opplæring under veiledning, mot to år som er dagens krav. De tre årene med veiledet tjeneste må bestå av minimum seks måneder fra sykehus og minimum seks måneder fra primærhelsetjenesten.
Forslaget gjelder innføring av et nytt ettårig veiledningsopplegg som kan gjennomføres ved at legen tiltrer eller vikarierer i en ledig fastlegehjemmel på hel- eller deltid, og hvor det følger med et obligatorisk veiledningsopplegg. Helse- og omsorgsdepartementet antar at to timers veiledning per uke vil være tilstrekkelig, og foreslår at legen skal ha rett til trygderefusjon også i den perioden han utfører veiledet tjeneste. Som alternativ til veiledet tjeneste i kommunehelsetjenesten foreslår departementet at legen kan tiltre stilling som lege under spesialisering i sykehus.
Departementet legger til grunn at Norge oppfyller det tidligere kravet til to års veiledet tjeneste gjennom praksisperioder under medisinstudiet og obligatorisk turnustjeneste etter at kandidaten er utdannet cand. med.
Legeforeningen støtter at veiledningsstilling ved sykehus aksepteres som alternativ til veiledet tjeneste i kommunene, da sykehusåret kan inngå som del av utdanningen i spesialiteten allmennmedisin. Det vises her til at spesialisering innen allmennmedisin setter krav om ett år i stilling som lege under spesialisering i sykehus. Ved å godkjenne sykehuspraksis ved sykehus som veiledet tjeneste i relasjon til implementeringen av allmennlegedirektivet, vil legen samtidig kunne få godkjent sykehustjenesten som ledd i spesialiseringen innen allmennmedisin.
Tilleggskrav om kurs
Departementet foreslår å oppstille tilleggskrav, bl.a. i form av kurs i takstbruk. Legeforeningen er positiv til dette, og mener at kurskravet også skal gjelde for de som tar veiledet tjeneste som lege under utdanning ved sykehus. Kurskravet bør gjelde uavhengig av hvilken form for veiledet tjeneste legen velger. I de tilfeller hvor den veiledete tjenesten er utført i sykehus, vil det være et særlig behov for kurs i drift av allmennlegevirksomhet og forholdet til trygden, mener Legeforeningen.
Legeforeningen mener også at det ikke bør opprettes egne, nye EØS-kurs. Man kan benytte grunnkurs som allerede eksisterer som en del av spesialistutdanningen innen allmennmedisin. Det vil bidra til å styrke rekrutteringen til spesialiseringen innen allmennmedisin. Legeforeningen har vurdert det som hensiktsmessig at det stilles krav om at det avholdes kurs hvor innholdet er en kombinasjon av grunnkurs I som gir basalkunnskap knyttet til faget allmennmedisin, og kurs IV som har som læringsmål å øke innsikten i juridiske og økonomiske forutsetninger for allmennlegevirksomheten, og bedre kunnskaper om drift og administrasjon av allmennlegepraksis.
Forhold knyttet til veileders kompetanse, veiledningsavtale mellom lege og veileder/kommunen er av departementet foreslått regulert i det sentrale rammeverket mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Legeforeningen. Legeforeningen peker på at disse forhold også bør forankres i lovgivningen (forskriften) og at det må avsettes tilstrekkelige midler fra staten til dekning av de utgifter som gjennomføring av ordningen om veiledet tjeneste vil medføre. Legeforeningen vil gjerne gi bidrag til hvordan dette forholdet bør reguleres i forskrift.
Leger uten turnustjeneste
Legeforeningen ser det som viktig at departementet legger vekt på å avklare situasjonen for personer med legeutdanning fra land hvor det ikke oppstilles krav om turnustjeneste, slik at det i forbindelse med implementeringen av allmennlegedirektivet gis klare regler for hvilke krav som stilles til denne gruppen. Foreningen peker også på at det er knyttet en rekke uklarheter til helsemyndighetenes fortolkning av legedirektivet fra 1993 og betydningen av gjensidig godkjenning av kvalifikasjonsbevis
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=83357
