Varseltrekanten på legemidler må beholdes, mener Legeforeningen. Statens legemiddelverk vil erstatte varseltrekanten med mer nyansert informasjon på pakningsvedlegg.
Muntlig informasjon og mer nyanserte pakningsvedlegg kan etter Legeforeningens vurdering, ikke erstatte varseltrekanten. Foto Lise B. Johannessen
I tillegg ønsker Legemiddelverket tettere individuell oppfølging og rådgivning fra lege og apotek, slik at pasienten selv kan vurdere sin evne til å kjøre bil og betjene maskiner.
Legemiddelverket legger til grunn for sitt forslag at varseltrekanten kan oppfattes som en absolutt advarsel mot å kjøre bil, og dermed føre til at pasienter lar være å ta medisin merket med varseltrekant. Legeforeningen fester ikke lit til argumentasjonen.
Utilstrekkelig informasjon
Etter Legeforeningens syn er merking med varseltrekant et innarbeidet og tydelig signal til brukerne om å utøve varsomhet ved bilkjøring eller ved betjening av farlige maskiner og verktøy. Muntlig informasjon og mer nyanserte pakningsvedlegg kan etter Legeforeningens vurdering, ikke erstatte varseltrekanten. Foreningen peker på at det er godt dokumentert at pasienter ikke oppfatter mye av den muntlige informasjonen de får av leger. Helsepersonell opplever ofte at de ikke har tid til å informere pasienter tilstrekkelig, og har trolig liten kunnskap om legemidler og bilkjøring. Å legge større vekt på muntlig informasjon vil dermed kreve opplæring av helsepersonell.
– Mange pasienter opplyser også at de ikke leser pakningsvedlegg, skriver Legeforeningen
I henhold til veitrafikklovens § 22 er det straffbart å kjøre bil etter å ha inntatt berusende eller bedøvende midler. Selv om det ikke foreligger dokumentasjon på effekten av varseltrekant, har brukerne krav på informasjon om at medikamentene kan forringe kjøreferdighetene.
– Dokumentasjon om hvor mye den enkelte pasient kan bruke av ulike legemidler uten at kjøreevnen reduseres, er lite i omfang og unyansert. Det er derfor vanskelig å forstå hvordan pakningsvedlegget kan gi mer nyansert informasjon. Muntlig informasjon og pakningsvedlegg kan supplere, men ikke erstatte varseltrekanten, understreker Legeforeningen.
Troverdighet
Legemiddelverket angir at en rekke legemidler som påvirker kjøreevnen ikke er merket med varseltrekant, som for eksempel nevroleptika og blodtrykksenkende medikamenter. Disse medikamentene har imidlertid lite/ikke misbrukerpotensiale. Etter Legeforeningens syn er det derfor mindre sannsynlig at pasienter vil bruke større dose enn legen har forskrevet. Dessuten brukes disse medikamentene over lang tid, og pasientene vil være godt kjent med virkningene. En stor del av de varseltrekantmerkede medikamentene kan medføre rus, eller søvnighet ved gjentatt bruk. De brukes i stor grad i kortere perioder, og pasienten vil ofte ha lite kjennskap til medikamentene og utvikling av toleranse.
Sverige fjernet ordningen med varselstrekant 1.7. 2005, men Legeforeningen mener at det er for tidlig å trekke slutninger av dette. Belgia, Frankrike og Spania har den siste tiden gått motsatt vei, og innført tydelig merking av legemidler. Flere andre land arbeider også med å innføre dette.
– I stedet for å fjerne dagens system, bør det settes av ressurser til vedlikehold av ordningen. Et slikt vedlikehold er nødvendig for at merkingen skal ha troverdighet i befolkningen, anser Legeforeningen.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=83354
