Behandling av stamming med tekniske hjelpemidler

Teori

Det at feedbackteknikker har effekt på taleflyten, har tradisjonelt vært tatt til inntekt for et konstitusjonelt syn på årsaken til stamming (1). Man har tenkt at redusert aktivitet eller en forstyrrelse i det auditive området hos personer som stammer ikke lenger undertrykkes, eller at hjernen kompenserer for andre dysfunksjoner ved stamming.

I en ny doktorgrad fra Lunds universitet har Per Alm foreslått en modell som kort fortalt innebærer at hjernen har to parallelle systemer for å gi startsignaler for bevegelser, inklusive talebevegelser (2). Det ene systemet («midtsystemet») omfatter basalgangliene og brukes i spontan, automatisert tale, det vil si der talen involverer følelser og en virkelig betydning. Det andre systemet («sidesystemet») brukes ved visse andre situasjoner, som når man styrer talen på bevisst måte, for eksempel når man imiterer en dialekt eller snakker ekstra langsomt, når man selv skaper en spesiell rytme, som ved sang, eller når man styrer talen etter eksterne stimuli, som ved å snakke i takt med metronom eller lese i kor. Ifølge Alms teori skyldes stamming en forstyrrelse i midtsystemet. Sidesystemet fungerer vanligvis normalt. En viktig forskjell mellom disse to systemene er at det bare er cortex i sidesystemet som har direkte tilgang til auditiv informasjon. Det innebærer at om talen krever økt auditiv bearbeiding, tenderer talestyringen til å skifte fra midtsystemet til sidesystemet. Alm mener at effekten av DAF-/FAF-teknikk ved stamming skyldes at hørselsmanipulasjonen leder til et skifte i talekontroll fra midtsystemet til sidesystemet, man går rundt («bypass») dysfunksjonen som gir stamming.

Hjelpemidlene

De mest brukte tekniske hjelpemidlene ved stamming er Defstut, School DAF, SmallTalk, Pocket Speech Lab og SpeechEasy (fig 1). Disse er til salgs i Norge, men er ikke tilgjengelige gjennom hjelpemiddelsentralene. De fire førstnevnte er apparater som bæres i lommen eller festes på beltet, de reguleres manuelt og man benytter seg av handsfree eller hodetelefoner. De kan også fås som trådløse. Sistnevnte kan sammenliknes med et digitalt høreapparat som programmeres og plasseres i øregangen.

Teknikker, funksjoner og utforming gjør at de fire første kan karakteriseres som tekniske behandlingshjelpemidler for flytende tale, det sistnevnte kan anses som et teknisk hjelpemiddel for flytende tale. Behandlingshjelpemidlene fordrer en åpenhet om egen stamming som i Alms terminologi gjør at sidesystemet kan dra veksler på funksjonelle deler av midtsystemet i styringen av talen.

Anvendelse

I de nordiske land og ellers i Europa har tekniske hjelpemidler vært lite brukt i behandlingen av stamming (3). Avhengighet og tilbakefall har vært innsigelsene. Perkins viste i en kjent studie at av de 70 % som profitterte betraktelig på bruk av DAF-apparater i behandling, fremviste godt og vel halvparten tilbakefall (4). Det var mange som gav uttrykk for at de fortsatt følte seg som «stammere» – de kunne snakke mer flytende, men anså seg ikke som normalttalende.

Sjansen for at bruk av hjelpemidler skal ha en vedvarende effekt på taleflyten, kan øke når den negative historien med stamming kontrasteres med de nye og gode sosiale taleopplevelsene og dette gjøres til tema i behandlingen. Mulighet for integrering av nye, positive taleopplevelser i selvforståelsen vil da kunne synliggjøres sterkere, og det blir lettere for den som stammer å velge om han eller hun skal møte den utfordringen stamming utgjør i sosialt liv.

Det er viktig at utprøvning av tekniske hjelpeapparater utføres av personer med kjennskap til stamming (5). Vi har utarbeidet et program som kalles VMU (variasjonen, mulighetene og utfordringen). Programmet består av fire deler: introduksjon, utprøvning, talemotorisk del og oppfølging.

I introduksjonen blir de tekniske hjelpemidlene presentert som nettopp det – som hjelp i talesituasjoner for personer som stammer. Fraværet av gode sosiale taleopplevelser er utfordringen (6). For personer som stammer er taleproblemene i varierende grad en utfordring i sosialt samvær (7, 8). Disse individuelle forskjellene har innvirkning på effekten av hjelpemidlene og må vurderes.

Etter utprøvningen gis det tilbakemelding om prognose og behandlingsvarighet. Utprøvningen omfatter observasjon av de talemotoriske forandringene ved bruk av teknikkene. Behandleren har, ved hjelp av hodetelefoner, gode muligheter til å være medobservatør.

Utprøvningen og den talemotoriske delen av programmet går over i hverandre. Allerede i utprøvningsdelen er det noen som går inn for å forandre talen ved å «vinne over lyden» – «beat the machine». Bevegelsene i kjeve og leppe blir mer markerte og artikulasjonen mer presis – det kan synes som om disse prøver å ta kontrollen over talemotorikken og forandre den. Vår erfaring er at personer som har god effekt ved kortere feedbackforsinkelser, oftere klarer dette, og at de bruker mindre tid på den talemotoriske delen av programmet. Hos dem som viser effekt ved lengre forsinkelser, utforsker vi effekten av økt fonasjon, avslappede stemmebånd og artikulasjon.

Oppfølgingsdelen er en kombinasjon av samtale, desensitiviserings- og modifiseringsteknikker i og utenfor terapirommet. Det oppmuntres til trening med hjelpemidlene i sosial sammenheng. Muligheter for telefontilkobling på et par av systemene gjør at man kan få den manipulerte auditive feedbacken gjennom begge ører også når man snakker i telefonen.

Avslutning

Noen mennesker som stammer, har nytte av tekniske hjelpemidler. Vi mener derfor at det bør tilbys behandling med slike midler.