En ny MR-metode kan påvise sammenheng med atferdsavvik og psykisk sykdom hos unge som var født prematurt.
Hjerneområdene med statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene er vist i farger, rødt til gult representerer tynnere cortex, og blått representerer tykkere cortex. Foto NTNU
En gruppe forskere ved NTNU har ved hjelp av en ny MR-metode studert hjernens strukturer ved 15 års alder hos en gruppe premature med fødselsvekt < 1 500 g og sammenliknet dem med ungdommer som var små ved termin og en gruppe normale (1). Alle barn er fulgt prospektivt siden fødselen ved St. Olavs Hospital.
Utgangspunktet var at den affiserte hjerneutvikling som kan ses hos premature, kan ha negative følger for barnets senere utvikling. I studien ble MR gjennomført ved hjelp av en ny automatisert teknikk, etterfulgt av morfometriske analyser. Metoden omfatter målinger av hjernebarkens tykkelse, areal og volum for hvert enkelt individ og sammenlikner hjernens anatomi på tvers av gruppene.
Det ble påvist strukturelle forskjeller mellom prematurgruppen og de andre mht. kortikal overflate, areal og volum og forskjellene var størst for de minste og mest premature. Blant premature var det en sammenheng mellom både overflateareal og kortikalt volum og målt IQ. Mengden grå substans i forhold til hjernens totale volum var lavere hos de premature sammenliknet med kontrollpersonene.
Forfatterne mener at den nye MR-metoden gjør det mulig å studere sammenhenger mellom anatomiske hjerneforandringer og kognitive, sosiale og atferdsmessige avvik og psykisk sykdom som er observert hos barn og unge som var født prematurt.
