Mennesker som flyktet fra Kambodsja har dårlig psykisk helse 20 år etterpå.
Flyktninger fra krigssoner har økt risiko for psykisk sykdom. Nå har forskere undersøkt hvordan det går på lang sikt og hvilken påvirkning eksiltilværelsen har på den psykiske helsen (1).
Nesten 500 (87 %) voksne kambodsjanere i California ble intervjuet. Over 90 % hadde vært i livsfare eller sett en nær person bli drept. Forskerne påviste et dose-respons-forhold mellom posttraumatisk stresslidelse og alvorlig depresjon og traumebelastning. Det var en sterk assosiasjon mellom psykisk lidelse og arbeidsløshet, fattigdom, alder og dårlige engelskkunnskaper.
– Noen forskere har ment at behandlingsbehovet for traumatiserte flyktninger er overdrevet. Forfatterne av denne undersøkelsen viser at det ikke er tilfelle. Det er et klart behov for tilrettelagte helsetjenester for denne pasientgruppen i flere år etter ankomst til et eksilland, i tillegg til psykososiale og arbeidsrelaterte tiltak, sier Birgit Lie, som er leder av Psykososialt team for flyktninger i Helse Sør.
– Disse funnene kjenner vi igjen i den kliniske hverdag og i forskning gjort i Norge. Det er viktig å videreutvikle arbeidet med traumatiserte flyktninger og at dette prioriteres innen psykisk helsevern. I 2004 kom introduksjonsloven som omfatter alle nybosatte flyktninger. Den er et viktig hjelpemiddel for å komme i gang og ut i arbeidslivet. At familiegjenforente ikke omfattes av introduksjonsordningen, er imidlertid en ulempe.
For å lykkes må helsevesenet samarbeide i tilretteleggingen av tiltak og behandling, og mange kommuner rapporterer at fastlegenes involvering bør styrkes. Det er nødvendig å øke generell kompetanse om behandling av posttraumatisk stresslidelse og andre følger av alvorlig traumatisering. På samme måte må undervisning i arbeid med flyktninger og traumer inn i grunnutdanning av alt helsepersonell på universitets- og høyskolenivå, sier Lie.
