En stor amerikansk studie viser at perfenazin klarer seg bra i konkurransen med nyere medikamenter mot psykose.
Da de første antipsykotiske medikamentene ble introdusert i 1950-årene, var det en revolusjon i psykiatrien. Men bivirkningene har vært et stort problem. De siste årene er det kommet en rekke nye såkalte atypiske antipsykotika som gir færre ekstrapyramidale bivirkninger, men som i stedet kan gi flere andre bivirkninger. Disse legemidlene er dyre, og det har vært diskutert om det er grunnlag for å bruke dem fremfor de konvensjonelle midlene.
Nå har amerikanske forskere sammenliknet fire annengenerasjonsantipsykotika (olanzapin, risperidon, quetiapin og ziprasidon) mot perfenazin hos nær 1 500 pasienter med kronisk schizofreni i opptil 18 måneder (1). Det viste seg at olanzapin var mest effektivt, men midlet var også forbundet med størst vektøkning og flere metabolske forstyrrelser. Perfenazin var like effektivt som risperidon, quetiapin og ziprasidon.
– Denne studien har vi ventet på med spenning. Den er ikke sponset av industrien og kan gi svar på viktige spørsmål om hvilke typer antipsykotika vi skal velge ved behandling av psykoser, sier førsteamanuensis Tor K. Larsen ved Stavanger universitetssykehus.
– Effektmålet var hvorvidt pasienten seponerte medisinen, fordi seponering er et uttrykk både for tolerabilitet og effekt. De nyere typene antipsykotika ble sammenliknet med perfenazin. Det er interessant at bivirkningsprofilen for perfenazin ikke ser ut til å være dårligere enn for de nyere typene.
Det kan være vanskelig å generalisere fra kroniske pasienter i Amerika til pasienter med førstegangspsykose i Norge. Effektmålet i studien er ikke optimalt, f.eks. måles ikke viktige områder som sosial funksjon, deltakelse i arbeidslivet og livskvalitet. Likevel viser studien at olanzapin kommer godt ut og at perfenazin tolereres bedre enn forventet. Studien bør få betydning for den kliniske hverdagen i norske sykehus og poliklinikker, sier Larsen.
