Europeiske retningslinjer for behandling av kardiovaskulær risiko vil berøre flertallet av voksne i befolkningen og ha store etiske, samfunnsmedisinske og ressursmessige konsekvenser.
I 2004 publiserte norske forskere en artikkel som viste at med nye europeiske retningslinjer for kardiovaskulær risikointervensjon blir 90 % av den voksne befolkning over 50 år gjort til potensielle pasienter (1).
Nå har forskerne publisert en ny studie i BMJ der de samme retningslinjene er brukt på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2). Analysene gav tilsvarende resultat som i den første studien, dvs. at ved 50 års alder utgjorde høyrisikogruppen 40 % av alle kvinner og 89 % av alle menn. Andelene økte til henholdsvis 84 % og 91 % for 65-årige kvinner og menn. Blant 40-åringer havnet bare 9 % kvinner og ingen menn i lavrisikogruppen. Forfatterne spør hvordan menn og kvinner i «verdens beste land» som har god helse og lever lenge, blir høyrisikoklassifisert med slike retningslinjer.
– Artikkelen imøtegår den kritikk som er kommet om at den første artikkelen ikke gav et samlet bilde av risiko, sier professor Eivind Meland ved Universitetet i Bergen.
– En samlet risikobedømmelse er fornuftig. Det gir en mer valid bestemmelse av hvem som er under risiko og følgelig også hvem som har mest nytte av medisinsk intervensjon. Artikkelen er imidlertid en påminnelse om at vi som leger har et moralsk ansvar for ikke å inflatere risikodiagnoser. Det har verken enkeltindivider eller samfunnet som helhet noen glede av. De samfunnsmedisinske konsekvensene og ressursbruken gjør det upraktisk og umulig å leve med at nær alle voksne i befolkningen klassifiseres på denne måten, sier Meland.
