I vårt samfunn settes likeverd høyt: like muligheter og rettigheter – selvsagt er et liv like mye verdt som et annet. Eller kanskje ikke akkurat like mye verdt? Jeg tenker ikke på lav kvinnerepresentasjon i norske styrer, men på den manglende katastrofereaksjonen i vestlige samfunn da jordskjelvet rammet Pakistan. Liten interesse kan ikke bare forklares med geografisk avstand, tsunamien oversvømmet enda fjernere områder. Men dessverre heller med at det ikke var noen av «våre» som ble direkte rammet. Jan Egeland forsøkte å påkalle nordmenns oppmerksomhet: Tenk dere at dette gjaldt titusener sårede norske turister i høyfjellet om vinteren. Ville vi reagert annerledes? Sammenlikningen er ikke helt god, for turistene ville ikke ha fått hele sitt livsgrunnlag revet bort samtidig, men den gir oss ubehagelig selvinnsikt. Den lille forskjellen er ikke alltid sjarmerende.
