Misjonslege Edel Busch Haugstad døde 5.8. 2005, 88 år gammel. Med henne er nok en kjempe i norsk legemisjonshistorie gått bort.
Hun ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1947, spesialist i radiologi i 1973. Hun var den første kvinnelige reservelege ved Rikshospitalets røntgenavdeling. I Norge tjenestegjorde hun for øvrig vesentlig ved mindre sykehus på Østlandet.
Hun hadde i unge år fått kall fra Gud til å bli misjonslege. Hun giftet seg i 1949 med misjonsprest Magnus Haugstad. Dermed var løpet lagt. Samme år reiste de til India for Santalmisjonen. Hun virket ved Saldoha spedalskkoloni i Bihar, senere ved andre misjonssykehus i Assam. På misjonsstasjonen i Parkijuli – ved grensen til kongeriket Bhutan – ble det klart for henne og ektemannen at Bhutan hadde en betydelig underdekning på helsetjenester. I 1967 fikk de godkjenningsbrev fra kongen av Bhutan, at de var velkomne til dette «lukkede land» for å reise et sykehus. I dag står Riserboo sykehus der, og det drives nå av nasjonale krefter. Dette er en oase for syke og nødstedte. Edel Busch Haugstad klarte å initiere et omfattende antilepra program for Øst-Bhutan. Dette har i stor grad bidratt til å redusere insidensen av denne vanskelige sykdom i denne regionen. Med dette sykehuset som base ble det utviklet et utadrettet, oppsøkende arbeid. I det kuperte fjellandet Bhutan henne og ektefellen når fjerne landsbyer skulle oppsøkes og pasienter hjelpes. Hun gjorde det alltid med glede i sinnet.
Hun hadde en sterk tro på at Gud hadde kalt henne til denne tjenesten for å hjelpe syke, lidende og fattige mennesker på misjonsfeltene. Mesterens ord: «Hva dere har gjort for en av disse mine minste små, det har dere gjort for meg,» var nok en pilar i hennes praktiske legegjerning.
Varmhjertet, uegennyttig, gudfryktig og arbeidsom satset hun alt for å hjelpe, lindre og trøste. Hun er et lysende forbilde i norsk legemisjonshistorie. I takknemlighet lyser vi fred over Edel Busch Haugstads gode og inspirerende minne.
