40 sentrale personer innen helseforvaltning, universitetene, forskningsmiljøene og helseforetakene deltok i november på seminar i regi av Legeforeningen og Legemiddelindustriforeningen.
Seminarets tittel var Finansiering og industrimedvirkning i klinisk medisinsk forskning. Legeforeningens forskningsutvalg var initiativtaker. Målet var bl.a. å starte en dialog og skape forståelse for de ulike aktørers behov og forutsetninger for samarbeid om klinisk medisinsk forskning.
Blant temaene som ble diskutert var hvordan situasjonen oppleves nå, og hvordan man fra ulike ståsteder, tenker seg et samarbeid om klinisk forskning i tiden fremover. Legemiddelindustriforeningen presiserte at avtaler og mellomværende mellom industrien og helsevesenet nå ikke lenger foregår på individnivå, men mellom industrien og institusjonen. Det inngås kun avtaler med foretakene, og det er den enkelte institusjon som står ansvarlig for igangsetting av prosjekter ved utprøving av nye medikamenter. Dette innebærer også at pengene går til foretakene, og ikke som tidligere, til den enkelte lege.
Et annet punkt som ble belyst var et ønske fra universitetene om at industrien ikke kun konsentrerer seg om utprøving av medikamenter, men om de også kunne bidra med midler til grunnforskningen. Representantene for legemiddelindustrien redegjorde for at slik forskning var lite aktuell for dem, begrunnet i hensynet til eiere og aksjonærer, som krever avkastning av investeringene.
Professor Anders Waldenstrøm ved Umeå universitet i Sverige orienterte om hvordan man hadde lyktes i Sverige når det gjaldt samarbeid mellom klinikk og industri. Han understreket betydningen av solide nasjonale industrikonsern som har tydelig fokus på forskning og utvikling generelt og som kan bidra til konkret forskningsinnsats. Nær og varig kontakt og samarbeid mellom næringslivet og universiteter og høyskoler gjennom mer enn hundre år har etter Waldenstrøms mening også vært en vesentlig suksessfaktor i Sverige.
