Gynekologene og Norsk Pasientskadeerstatning skal se på mulighetene for å lære av skadesaker innen gynekologi, gynekologisk cancer og fødselshjelp.
Rolf Gunnar Jørstad (til venstre) og Kjell Salvesen (til høyre). Foto privat
Det settes nå sammen en gruppe bestående av representanter fra Norsk gynekologisk forening og Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) som skal se på om man kan bruke de sakene NPE har behandlet til å forbedre kvaliteten i faget. Målet er blant annet å lære av de sakene som går igjen, og som kanskje burde føre til systemendringer. Hvis samarbeidet blir sett på som lærerikt, kan det ifølge NPE bli aktuelt å diskutere tilsvarende eller liknende samarbeid med andre foreninger. I 2004 gjaldt bare 8 % av sakene som NPE behandlet, gynekologi og fødsel. Disse sakene utgjør likevel nesten en femdel av utbetalingene.
– Utbetalinger etter fødselsskader gjelder ofte omfattende skader og erstatningen skal dekke et helt livsløp. Det er flere saker innen gynekologi generelt, men omfanget på skadene er som regel mindre, samtidig som erstatningen skal dekke en kortere skadeperiode, sier Rolf Gunnar Jørstad, assisterende direktør i NPE. Kjell Salvesen, leder i Norsk gynekologisk forening, skisserte i et møte med NPE flere eksempler på hva man kan se på i NPEs fødselskadesaker. Et eksempel er tidsbruk fra keisersnitt er bestemt til barnet er ute.
– Vi vet en del om hvor lang tid det i gjennomsnitt tar fra bestemmelsen er tatt til barnet er ute ved katastrofekeisersnitt og ved akutte keisersnitt. Men hva er akseptabel tidsbruk? Hvis man ser at det er flere skadesaker over tid om dette i Pasientskadeerstatningen, kan man kanskje bli enige om anbefalinger, sa han. Salvesen tok også opp om samarbeidet kan lede til kursing av sakkyndige, noe NPE stilte seg positiv til. Jørstad viste til at det i en del tilfeller kan være forskjell på hva medisinsk og juridisk personell legger i ulike begreper.
– En lege vil nok i forhold til en jurist, tenke mye høyere opp mot 100 % på en skala før han sier at noe er den «mest sannsynlige» årsak. Juridisk er det imidlertid tilstrekkelig med simpel sannsynlighetsovervekt, det vil si 51 % for å legge til grunn at noe er mest sannsynlig, sier assisterende direktør i NPE.
