Signe Flottorp gir oss anledning til å rette opp flere misforståelser.
Dødfødsler kan forebygges. I Feminakonkluderer rapporterende leger at fire tideler «kunne vært unngått». Omsorgssvikt er prevalent ved dødfødsler, deriblant ved «lite liv». Dødsfall, veksthemming, for tidlig fødsel og lite liv er sterkt assosiert. Svangerskapsomsorgen har her et stort forbedringspotensial.
Å informere de gravide om fosterbevegelser, å anbefale dem å kjenne etter hver dag og å kontakte helsepersonell hvis det er lite liv og utredning av lite liv – intet av dette har støtte i randomiserte studier. Det gjelder også bruk av fallskjerm ved fritt fall (1). Flottorp blir bekymret når helhetlig informasjon inkluderer og omtaler sparkeskjema som et enkelt hjelpemiddel og oppfordrer til bruk og innlevering til forskningsformål. Bruk av skjemaet skal gi større årvåkenhet, redusere risikoatferd, hjelpe kvinner med å skille mellom normal og avvikende variabilitet og gi kunnskapsbaserte tommelfingerregler i tvilstilfeller. Dette er ikke noen studie for eller imot sparketelling eller screening, men kvalitetsheving av informasjon til gravide.
«Sikker evidens» oppnås fra randomiserte studier, men «randomisert» er ikke synonymt med «god kunnskap». Studien Flottorp henviser til, dreide seg utelukkende om hvorvidt bare de 10 % med høyest risiko skulle telle eller om alle skulle, men kontrollpersonene ble «forurenset» pga. skriftlig informasjon om tellestudien mot dødfødsler der de selv ikke skulle telle. I hele studiepopulasjonen var det en betydelig redusert dødfødselsrate. En presentasjon i Genève av den planlagte Cochrane-oversikten Flottorp nevner, tyder på at de vil ekskludere denne enslige studien som er omtalt i retningslinjene for svangerskapsomsorgen (2). Pasient-kontroll-studier viser betydelig reduksjon i dødelighet og ikke mer bekymring ved telling, men studier av unødvendige intervensjoner og sykelighet finnes ikke (3).
Med unntak av én enkelt uheldig setning i informasjonen til gravide om de nye retningslinjene (4) har vi ikke samme konfliktfokus overfor retningslinjene som Flottorp har. Vi utfyller der retningslinjer mangler. Retningslinjenes «anbefaler foreløpig ikke» må ikke leses som fraråding av sparketelling, noe det totalt mangler dokumentasjon for. Vi oppfyller den kanskje viktigste påpekning i retningslinjene: Behovet for forskning omkring fosteraktivitet for å bedre svangerskapsomsorgen. Leger og jordmødre vil kunne forstå og forklare gravide dette. Vi tror på god oppslutning blant dem som møter dette betydelige problemområdet i hverdagen. Flottorp tar feil i sin «kvalitetsbekymring» for forskning hun kun kjenner overfladisk. Om det skyldes en oppfatning av at kun «randomisert» tilsvarer «god kunnskap», blir det flere av dem som med oss tror på fallskjermer som blir bekymret (1). Mer informasjon finnes på www.telltrivselen.no/femina/helsepersonell.
