Adventdalen, Svalbard. © Trym Ivar Bergsmo/Samfoto
Scooterkjøring over endeløse, snødekte vidder. Sol og truende skyer. Fart og frihetsfølelse. Spenning, utfordring og truende fare. Dette er et bilde som symboliserer livet på Svalbard, på godt og på vondt. Svalbard er «annerledeslandet», der scooter og naturopplevelsene er knyttet sterkt sammen, der ønsket om opplevelser og å kjøre i yr livsglede over isbreen må balanseres mot respekten for et klima preget av lave temperaturer og uberegnelig veksling.
Ulykkespanoramaet er det vonde i et samfunn preget av gruvedrift og ønsket om å oppleve natur. Det gode ligger i hverdagen. Det å inkludere og ta vare på hverandre var hele grunnlaget for det gamle gruvesamfunnets eksistens. En gammel gruvebus forlot ikke kameraten før han så ham vel hjem etter en lystig aften. Omtanken lever videre og her er det viktigere å bry seg om enn med.
Vi merker at dette gjør noe med oss. Stresset vi bar med oss fra fastlandet slipper taket og vi har igjen tid til å se og oppleve hverandre og alt rundt oss. Vi møter mennesker som har hatt mulighet til å ta et valg og hvor det ikke er frustrasjonene over de urealiserte drømmer som preger. Man slipper en hverdag i frykt for kriminalitet og narkotika. Man slipper å bruke timer av livet i endeløs bilkø.
Min allmennmedisinske hverdag preges ikke lenger av spenningshodepinen, alle «vondtene» og depresjonen. Jeg har det godt som menneske og doktor, til neste ulykke meldes…
