Midje-hofte-ratio er et bedre risikomål for hjerte- og karsykdommer enn kroppsmasseindeks.
Overvekt er en av de best definerte risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Tradisjonelt har vi målt kroppsmasseindeks (BMI), men en studie fra 52 land viser at forholdet mellom midje- og hofteomkrets sannsynligvis gir langt bedre risikoestimater (1).
Forskerne sammenliknet nesten 15 000 pasienter med akutt hjerteinfarkt med et tilsvarende antall kontrollpersoner. Høyere kroppsmasseindeks var forbundet med høyere odds for sykdom, men sammenhengen forsvant når man justerte for andre risikofaktorer. Midje-hofte-ratio var langt mer robust. De med høyest ratio hadde omtrent 75 % økt risiko for hjerteinfarkt i forhold til dem med lavest ratio, justert for andre kjente risikofaktorer. Studien viste også at dersom man brukte midje-hofte-ratio i stedet for kroppsmasseindeks, ville man identifisere tre ganger så mange personer med risiko for hjerteinfarkt.
Professor Torbjørn Omland ved Medisinsk avdeling, Akershus Universitetssykehus mener at mange feilklassifiseres som lavrisikogrupper fordi vi bruker kroppsmasseindeks (2).
– Jeg er sikker på at midje-hofte-ratio vil få en større plass i forskning og klinisk virksomhet. Risiko forbundet med dette målet synes bl.a. å gjelde uavhengig av etnisitet, mens kroppsmasseindeks ikke predikerer hjerteinfarkt hos f.eks. arabere og sørasiater. Resultatene vil føre til økt innsats for å kartlegge de patofysiologiske mekanismene som forklarer sammenhengen mellom abdominal fedme og aterosklerose, sier Omland.
