Rask angiografi ved akutt koronarsyndrom uten ST-heving bedrer ikke sykdomsforløpet.
Akutt intervensjon med koronar angiografi (perkutan koronar intervensjon, PCI) er anbefalt ved ST-elevasjonsinfarkt, men også ved akutt angina pectoris med forhøyede infarktmarkører uten ST-heving (ikke-ST-elevasjonsinfarkt, NSTEMI). I en ny studie ble akutt perkutan koronar intervensjon sammenliknet med medikamentell behandling hos pasienter med ikke-ST-elevasjonsinfarkt (1).
1 200 pasienter ble randomisert til perkutan koronar intervensjon innen 48 timer eller optimalisert medikamentell behandling og ev. slik intervensjon senere ved vedvarende symptomer. Etter ett år ble død, infarkt eller reinnleggelse pga. angina pectoris observert hos 23 % i intervensjonsgruppen og 21 % i elektiv gruppe (p = 0,3). Infarkt var hyppigere i intervensjonsgruppen (15 % mot 10 %) mens reinnleggelse var sjeldnere (7 % mot 11 %), sammenliknet med elektiv gruppe.
– Forfatterne av denne studien hevder at retningslinjene ved akutt koronarsyndrom med perkutan koronar intervensjon innen 48 timer gir dårligere resultat enn senere og elektiv invasiv intervensjon, sier overlege Bjørn Bendz ved Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet.
– De to gruppene i studien er imidlertid ganske like, ettersom hele 53 % i den konservative gruppen fikk koronar angiografi i løpet av den aktuelle innleggelsen. Derved får den konservative gruppen omtrent like lang ventetid før perkutan koronar intervensjon som pasienter med ikke-ST-elevasjonsinfarkt i Norge i dag. Det var ingen signifikante forskjeller med henblikk på død, infarkt eller reinnleggelse. Forfatterne har definert CK-MB-stigning til øvre del av referanseområdet som prosedyrerelatert infarkt, og dette er forskjellig fra hva som gjøres i andre studier og i klinisk virksomhet. Mange vil derfor hevde at man her har overdiagnostisert infarkt i forbindelse med perkutan koronar intervensjon, sier Bendz.
