Det var med stor sorg vi fikk vite at Asbjørn Nordby ikke er blant oss lenger. Han døde brått, nær 63 år gammel, 28.10. 2005, få dager etter at han hadde deltatt på Høstmøtet i Norsk radiologisk forening. Foreningen mistet dermed en av de skikkelser som har vært med på å forme den de siste ti årene.
Asbjørn ble født i Narvik. Han begynte å studere matematikk, men fant etter hvert ut at han heller ville bruke sine analytiske evner innen medisinen. Medisinstudiet ble fullført i Oslo i 1972 og spesialistutdanningen i radiologi i 1981. Han hadde da bred bakgrunn fra radiologi, allmennpraksis og indremedisin. Etter å ha arbeidet med røntgenkontrastmidlers toksiske effekt på celler tok han den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Trondheim i 1990. Dette arbeidet fikk han Norsk radiologisk forenings Bestepris for. Han var fra samme år avdelingsoverlege ved Regionsykehuset i Trondheim og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Asbjørn likte å gå nye veier, og da Sentrum Røntgeninstitutt opprettet avdeling i Trondheim, valgte han å arbeide der som radiolog i privat spesialistpraksis. De siste årene og frem til sin død var han overlege ved Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus. Her ble han også overlegenes hovedtillitsvalgte.
Asbjørns var en sentral person i Norsk radiologisk forening i mange år, og ble i 1994 valgt som foreningens nestleder. Fra 1995 til 2000 var han leder, en rolle han fylte med et betydelig engasjement. Han fortsatte sitt arbeid for foreningen som vitenskapelig sekretær fra 2000 til 2003. Arbeidet for foreningen strakte seg også utenfor landets grenser – han var styremedlem i Nordisk medisinsk radiologisk forening, leder i Nordisk radiologiforbund og styremedlem i European Assosiation of Radiology. Han ble utnevnt til æresmedlem av Norsk radiologisk forening i 2003. Ved siden av sine andre verv var Asbjørn ansvarlig redaktør i Radiologforeningens tidsskrift Norsk radiologisk forum fra 1997 til 2004.
De av oss som gjennom arbeidet i Norsk radiologisk forening lærte Asbjørn å kjenne personlig, oppdaget en nysgjerrig, vennekjær mann med mye omsorg, kreativitet og ståpåvilje. Asbjørn hadde også utenomfaglige interesser. Han dyrket båtliv og fiske fra hytta på Hellandsjøen, og han var en trofast vandrer i bymarka i Trondheim. Selv om han var plaget av sykdom og smerter i flere år, stilte han alltid opp for andre som trengte et venneråd eller en hjelpende hånd.
Norsk radiologisk forening har mye å takke Asbjørn for. Våre tanker går til hans kone Lisbeth, datteren Beate og de to barnebarna Sebastian og Sølve, som han var så stolt av.
