ABC-enheten (Alternative Birth Center) ved Aker universitetssykehus startet opp november 1997. Enheten ble flyttet til Ullevül universitetssykehus mai 2004. En ABC-enhet er en jordmorledet enhet som tilbyr gravide med lav risiko for komplikasjoner individuelt tilpasset omsorg og kontinuitet gjennom integrert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Ideen til denne type enhet kom fra USA (1) via Birth Center i Stockholm (2) og var en reaksjon pü den økende medikalisering og teknifisering av den normale fødselen.
Ved ABC-enheten søker kvinnen selv om fødeplass. For ü fü plass mü hun vÌre frisk, ha et normalt svangerskap og ønske ü føde uten farmakologisk smertelindring. En omfattende liste med seleksjons-, eksklusjons- og overflyttingskriterier skal sikre at kvinner og fostre med behov for spesiell medisinsk oppfølging og behandling für det. Det legges vekt pü naturlig fødsel i kjente omgivelser, med kjent filosofi og ofte med kjente jordmødre. Hjemreisen skjer som regel innen 48 timer etter fødselen. Omsorgen omfatter en postpartumkonsultasjon innen fire døgn etter hjemreise. Jordmødrene henviser til lege ved behov. Under fødselen kan kvinnen overflyttes til den vanlige fødeavdelingen, som ligger i samme bygning.
Hensikten med denne studien var ĂĽ kartlegge utfall for kvinner og barn ved ABC-enheten ved Aker universitetssykehus.
Materiale og metode
Journalene til alle som fikk fødeplass ved ABC-enheten november 1997âââjuni 2000, ble gjennomgĂĽtt. Av totalt 448 journaler ble 16 (3,5â%) ikke funnet. Demografiske data, informasjon om svangerskapsomsorg (e-tab 1) og begrunnelse for avbrudd av omsorg ved enheten ble derfor hentet inn fra 432 journaler. Opplysninger om fødselen og barselperioden ble samlet inn for alle de 341 som ble innlagt ved ABC-enheten i fødsel i studieperioden, inkludert de som ble overflyttet under fødsel til den vanlige fødeavdelingen.
Tabell 1  Opplysninger om svangerskapsomsorgen for alle kvinner som fikk fødeplass pü ABC-enheten (N = 432)
|
Graviditetsuke ved første besøk pü ABC-enheten: Gjennomsnitt (standardavvik)
|
23,1 (6,3)
|
|
|
Henvisning til lege
|
n (%)
|
âAldri
|
154 (35)
|
âEn gang
|
140 (33)
|
âFlere ganger
|
138 (32)
|
|
|
Sykmelding
|
231 (54)
|
|
|
Totalt antall svangerskapskonsultasjoner
|
|
âGjennomsnitt (SD)
|
13,1 (3,2)
|
|
|
Totalt antall svangerskapskonsultasjoner
|
|
âFørstegangsfødende (SD)
|
13,4 (2,9)
|
âFlergangsfødende (SD)
|
12,8 (3,5)
|
|
|
Henvisning til fysioterapeut: n (%)
|
66 (15)
|
Dataene i denne kohortstudien ble analysert ved hjelp av SPSS. Det ble gjort beskrivende analyse med utregning av andeler, gjennomsnitt og median. For ĂĽ sammenlikne grupper ble det brukt khikvadrattester og t-tester. Logistisk regresjon ble brukt for ĂĽ undersøke hva som karakteriserer kvinner som fødte i vann, mot kvinner som ikke fødte i vann (avhengige variabler). De uavhengige variablene var perineum (intakt/ikke intakt), blødning (< 500 ml/âĽÂ 500 ml), apgarpoeng etter fem minutter, innleggelse pĂĽ nyfødtavdelingen (ja/nei) og paritet (førstegangsfødende/flergangsfødende).
Resultater
Kvinnene med fødeplass pĂĽ ABC-enheten kom fra et stort geografisk omrĂĽde. De som ble overflyttet i svangerskapet, ble som oftest overflyttet til et annet sykehus. Det ble derfor ikke hentet inn informasjon om deres fødsel og barselperiode. Det samme gjaldt kvinner med vannavgang uten rier i mer enn 24 timer, fordi disse kvinnene ble overflyttet til det sykehuset de soknet til, for induksjon. Tabell 2 sammenlikner demografiske opplysninger til dem som søkte fødeplass pĂĽ ABC-enheten, med nasjonale tall der de var tilgjengelige fra Medisinsk fødselsregister for 1998. Kvinnene som fikk fødeplass pĂĽ ABC-enheten, var eldre enn landsgjennomsnittet (p < 0,001). Førstegangsfødende var overrepresentert, 54â% sammenliknet med det nasjonale tallet pĂĽ 41â% (p < 0,001).
Tabell 2  Demografiske opplysninger om kvinner som fikk fødeplass pü ABC-enheten (N = 432) sammenliknet med tall fra Medisinsk fødselsregister 1998
|
|
ABC-enhet
|
Medisinsk fødselsregister
|
Gjennomsnittsalder i ĂĽr (standardavvik)
|
30,7 (4,2)
|
26,6
|
|
|
|
Utdanning (høyest fullførte)
|
n (%)
|
|
âGrunnskole
|
3 (0,7)
|
|
âVideregĂĽende
|
60 (13,9)
|
|
âHøyere utdanning
|
311 (72)
|
|
âUkjent
|
58 (13,4)
|
|
|
|
|
Sivilstatus: Gift
|
243 (56)
|
51,3â%
|
Samboer
|
173 (40)
|
41,6â%
|
Annet
|
5 (1,1)
|
7,1â%
|
|
|
|
Yrkesaktiv
|
350 (81)
|
|
|
|
|
Etnisk norsk
|
379 (87,7)
|
|
|
|
|
Paritet: 0
|
234 (54,2)
|
41â%
|
1+
|
198 (55,8)
|
59â%
|
Det viste seg i løpet av svangerskapet at 84 kvinner (19â%) ikke egnet seg for fødsel ved ABC-enheten (tab 3) og derfor fødte ved det sykehuset de soknet til. En signifikant høyre andel av disse var førstegangsfødende (p < 0,001). Blant andre ĂĽrsaker til overflytting i svangerskapet (tab 4) finnes det diagnoser som blant annet hypertyreose, herpesutbrudd og innvilget senabort i uke 19 pga. misdannelser hos fosteret.
Tabell 3  Opplysninger om gravide som startet omsorg ved ABC-enheten (%)
|
|
Total
|
Paritet 0
|
Paritet 1+
|
|
|
N = 432
|
N = 234
|
N = 198
|
P-verdi
|
Ikke egnet for fødsel ved ABC-enheten, âoppdaget i graviditeten
|
84 (19,4)
|
67 (28,6)
|
17 (8,6)
|
< 0,001
|
Hjemmefødsel
|
2 (0,4)
|
0
|
2 (1)
|
|
Overflytting under fødsel
|
76 (17,6)
|
64 (27,4)
|
12 (6,1)
|
< 0,001
|
Fødsel pü ABC-enheten
|
265 (61,3)
|
100 (42,7)
|
165 (83,3)
|
< 0,001
|
Fødte andre steder pga. flytting eller ferie
|
5 (1,2)
|
3 (1,3)
|
2 (1)
|
|
Tabell 4  Ă
rsaker til at kvinnen ikke egnet seg for fødsel ved ABC-enheten, oppdaget i graviditeten og overflytting under og etter fødsel til vanlig fødeavdeling
|
|
N
|
Prosent av totalt antall (N = 432)
|
I graviditet
|
84
|
19,4
|
Seteleie ved 37 ukers graviditet
|
18
|
4,2
|
24 timers vannavgang uten rier, etter 37 ukers graviditet
|
14
|
3,3
|
Høyt blodtrykk, preeklampsi
|
14
|
3,3
|
Overtid (> 42 uker)
|
11
|
2,6
|
For tidlig fødsel (< 37 uker)
|
3
|
0,7
|
Mistenkt vekstrestriksjon hos fosteret
|
4
|
0,9
|
Blødning
|
5
|
1,2
|
Patologisk glukosebelastningstest
|
2
|
0,5
|
Avvikende funn hos fosteret (UL/CTG)
|
4
|
0,9
|
Andre ĂĽrsaker
|
9
|
1,8
|
|
|
|
Under fødsel
|
76
|
17,6
|
Manglende fremgang
|
34
|
8,1
|
Behov for fosterovervĂĽking (CTG)
|
20
|
4,6
|
Behov for farmakologisk smertelindring
|
13
|
3
|
Tegn/symptomer pĂĽ infeksjon
|
4
|
0,9
|
Andre ĂĽrsaker
|
5
|
1,0
|
|
|
|
Etter fødsel
|
13
|
3
|
Fastsittende placenta
|
3
|
0,7
|
Blødning
|
3
|
0,7
|
Suturering perinealrift grad 3
|
7
|
1,6
|
Fødsel pü ABC-enheten
Omtrent halvparten av kvinnene som fødte pĂĽ ABC-enheten, fødte i vann (tab 5). Resultater fra multippel logistisk regresjon viste at det ikke var noen signifikant forskjell mellom gruppene i forhold til blødning, apgarpoeng, paritet og innleggelse pĂĽ nyfødtavdelingen, men utfallet for perineum var forskjellig fra dem som fødte i vann i forhold til dem som ikke fødte i vann. Oddsforholdet var 1,9 (95â% KI 1,2âââ3,2, p = 0,012) for intakt perineum for kvinner som fødte i vann mot kvinner som ikke fødte i vann.
Tabell 5  Detaljer om fødsel. Alle kvinner som begynte fødselen ved ABC-enheten er inkludert. Verdiene er oppgitt som antall (%)
|
|
Kvinner som fødte pü ABC-enheten N = 265
|
Kvinner som ble overflyttet under fødsel N = 76
|
P-verdi
|
Smertelindring
|
|
|
|
Vann (dusj og karbad)
|
229 (86,4)
|
57 (76)
|
0,014
|
Akupunktur
|
15 (5,7)
|
14 (18,7)
|
< 0,001
|
Steriltvannspapler
|
9 (3,4)
|
14 (18,7)
|
< 0,001
|
Petidin
|
0
|
4 (5,3)
|
|
Epidural
|
0
|
28 (37,3)
|
|
Pudendal
|
0
|
4 (5,3)
|
|
Narkose
|
3 (0,4)
|
5 (6,7)
|
|
Spinal
|
1 (0,4)
|
3 (4)
|
|
|
|
|
|
Stimulering av fødsel
|
|
|
|
Amniotomi
|
53 (20,1)
|
25 (33,3)
|
0,020
|
Oksytocin (1. og 2. fase)
|
39 (14,7)
|
57 (76)
|
< 0,001
|
Fødselsvarighet, gjennomsnitt âi timer (standardavvik)
|
4,0 (2,5)
|
8,5 (5,8)
|
< 0,001
|
|
|
|
|
Fødsel
|
|
|
|
Spontant, ikke i vann
|
134 (50,8)
|
42 (55,3)
|
|
Spontant i vann
|
130 (49,2)
|
0
|
|
Keisersnitt
|
0
|
14 (18,4)
|
|
Vakuumekstraksjon
|
0
|
16 (21,1)
|
|
Tang
|
0
|
4 (5,3)
|
|
|
|
|
|
Kirurgiske inngrepš
|
|
|
|
Episiotomi
|
2 (0,8)
|
22 (35,4)
|
< 0,001
|
Manuell uthenting
|
3 (1,1)
|
1 (1,6)
|
0,887
|
Perinealrift grad 3
|
7 (2,6)
|
5 (8)
|
0,042
|
|
|
|
|
Postpartum blødning
|
|
|
|
> 500 ml
|
9 (3,5)
|
8 (11,8)
|
0,006
|
Blodtransfusjon
|
4 (1,5)
|
0
|
0,580
|
Oksytocin etter fødsel
|
109 (41,3)
|
70 (92)
|
0,001
|
[i]
|
Det ble registrert sju sfinkterrupturer grad 3. Fire kvinner fikk blodtransfusjon postpartum, ingen av disse hadde født i vann. 39 kvinner som fødte pü ABC-enheten, fikk oksytocin intramuskulÌrt like før fødselen.
Det var ett barn med apgarpoeng < 7 etter 5 min (e-tab 6). Dette barnet ble innlagt pü nyfødtavdelingen og fikk diagnose wet-lung. Barnet ble utskrevet etter tre døgn. Fire andre barn ble ogsü innlagt pü nyfødtavdelingen. Ett av disse barna hadde et opphold pü sju døgn pü nyfødtavdelingen for antibiotikabehandling av en mistenkt neonatal sepsis uten oppvekst av mikrober. Dette barnet ble født i vann. De andre barna fikk diagnosen transitorisk takypnÊ og hadde et opphold pü ett døgn pü nyfødtavdelingen.
Tabell 6  Utfall for barn for alle kvinner som begynte sin fødsel pü ABC. N = 341
|
|
Fødsel pü ABC-enheten
|
Overflyttet under fødselen
|
|
|
N = 265
|
N = 76
|
P-verdi
|
Fødselsvekt (g) i gjennomsnitt (standardavvik)
|
3 689 (419)
|
3 784 (448)
|
0,006
|
|
|
|
|
Apgarpoeng
|
|
|
|
1 min < 7 n (%)
|
4 (1,5)
|
6 (7,9)
|
0,004
|
5 min < 7 n (%)
|
1 (0,8)
|
0
|
1,0
|
|
|
|
|
Lysbehandling, n (%)
|
11 (4,1)
|
6 (7,9)
|
0,186
|
|
|
|
|
Innleggelse pü nyfødtavdelingen
|
5 (1,9)
|
4 (5,3)
|
0,101
|
Overflytting til vanlig fødeavdeling
Overflyttinger under fødsel skjedde hos 76 (22â%) av de 341 kvinnene som begynte fødselen pĂĽ ABC-enheten, og 4,9â% ble midlertidig overflyttet etter fødselen ved enheten. Bare 43â% av de førstegangsfødende som fikk fødeplass pĂĽ ABC-enheten, fødte der, sammenliknet med 83â% av flergangsfødende (p < 0,001). Tre ĂĽrsaker svarer for 88â% av overflyttingene under fødsel hos disse: manglende fremgang (n = 34), behov for økt fosterovervĂĽking (n = 20) og behov for farmakologisk smertelindring (n = 13). Under kategorien andre ĂĽrsaker til overflytting under fødsel (tab 4) var det tre kvinner med uoppdaget seteleie, for to kvinner var det ikke angitt noen ĂĽrsak.
Blant de 76 kvinnene som ble overflyttet, fødte 42 spontant, mens 36 (44,7â%) hadde operative forløsninger, hvorav 14 ved keisersnitt, 16 ved vakuumekstraksjon og fire hadde tangforløsning (tab 5). Det ble utført episiotomi pĂĽ 22 kvinner, og det tilkom fem sfinkterrupturer grad 3. Ă
tte kvinner hadde postpartumblødning større enn 500 ml.
Det var ingen barn med apgarpoeng < 7 etter 5 min (e-tab 6). Fire barn ble overflyttet til nyfødtavdelingen. Tre barn hadde et opphold pü nyfødtavdelingen pü to døgn med observasjon og prøver uten noen antibiotikabehandling. Det fjerde barnet lü pü nyfødtavdelingen i sju døgn og mottok antibiotika like lenge for mistenkt bakteriell sepsis. Barnet ble født spontant etter langvarig vannavgang og misfarget fostervann.
Ved 59â% av overflyttingene fortsatte ABC-jordmor omsorgen for kvinnen pĂĽ den vanlige avdelingen. Hele 94â%, dvs. 324 kvinner, hadde sin barselomsorg pĂĽ ABC-enheten.
Diskusjon
Med en sü lav føtal og maternell mortalitet og morbiditet som nü finnes i Norge og andre i-land, ønsker kvinner ikke bare et trygt sted ü føde, men ogsü en tilfredsstillende opplevelse. Opplevelsen av fødselen er noe kvinner husker resten av livet. Smertereduksjon ved hjelp av obstetrisk analgesi innebÌrer ikke nødvendigvis større fornøydhet (3). WaldenstrÜm & Nilsson (4) fant at kvinner som mottok alternativ omsorg, opplevde økt støtte fra jordmoren og hadde en sterkere prestasjonsfølelse til tross for en intens opplevelse av smerte. Gravide og fødende kvinner ønsker kontinuitet, kontroll og et miljø de oppfatter som støttende (5). I lys av dette er det behov for mangfold ogsü i fødselsomsorgen i Norge, slik Stortinget har vedtatt (6).
Det var et signifikant (p < 0,001) høyere antall førstegangsfødende enn landsgjennomsnittet som fikk fødeplass pĂĽ ABC-enheten. Blant førstegangsfødende som startet svangerskapsomsorg ved ABC-enheten, var det bare 43â% som fødte der. De fleste fødestuer i Norge ekskluderer førstegangsfødende (7). Tallene i denne studien samsvarer imidlertid med en stor randomisert kontrollert studie i Sverige (2).
Overflytting og manglende kontinuitet fører ofte til skuffelse og ugunstige emosjonelle utfall (8). Det er viktig at førstegangsfødende som fĂĽr fødeplass pĂĽ enheten, blir informert om den høye risikoen for overflytting underveis. Kontinuiteten ble ivaretatt ved at 94â% av dem som begynte sin fødsel pĂĽ ABC-enheten, ogsĂĽ mottok barselomsorgen sin der og at ABC-jordmoren fortsatte omsorgen for den fødende pĂĽ den vanlige avdelingen i 59â% av overflyttingene.
PĂĽ ABC-enheten brukte 84â% av de fødende vann som metode for smertelindring, og omtrent halvparten (n = 130) fødte i vann. Det er mange fordeler knyttet til bruk av vann under fødselen (9). Vannfødsler er vanlige mange steder i verden. Det er rapportert ĂĽ vĂŚre like trygt som fødsel utenfor vann (10).
Antall sfinkterrupturer i denne studien var litt høyere i gruppen som fødte i vann (3,1â%) enn blant kvinnene som ikke fødte i vann (2,2â%). Forskjellen var ikke statistisk signifikant. Landsgjennomsnittet i Norge for 1999 lĂĽ pĂĽ 2,9â% ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister. Blant kvinnene som ble overflyttet til vanlig fødeavdeling, hadde 8,1â% sfinkterruptur. At tallet blant disse kvinnene lĂĽ over landsgjennomsnittet, skyldes nok det høye antallet operative vaginale fødsler i denne gruppen. Derimot hadde vi forventet et lavere antall sfinkterrupturer blant dem som fødte pĂĽ ABC-enheten. Schmidt og medarbeidere (7) fant 0,3â% sfinkterrupturer ved norske fødestuer.
39 kvinner som fødte pü ABC-enheten, fikk oksytocin intramuskulÌrt like før fødselen. Vi mener denne praksisen ikke kan anbefales, idet oksytocin gitt intramuskulÌrt ikke kan justeres i forhold til klinisk respons, slik man kan ved intravenøs infusjon (11).
Funnene i denne studien samsvarer med en deskriptiv studie av nesten 12 000 kvinner som ble innlagt for fødsel ved frittstüende alternative fødesentre, som konkluderte med at disse sentrene tilbyr et trygt og akseptabelt alternativ til fødsel ved vanlige sykehusenheter for utvalgte kvinner med lav komplikasjonsrisiko, spesielt flergangsfødende (1). Dette funnet bekreftes av en norsk studie som viste at førstegangsfødende har økt risiko for operativ forløsning (12). At ABC-enheten gir omsorg til førstegangsfødende, henger sammen med at enheten ikke er et frittstüende senter, men del av en kvinneklinikk.
Populasjonsstørrelsen i denne studien er for liten for ü kunne oppdage forskjeller i maternell og perinatal mortalitet og morbiditet sammenliknet med tall for landet som helhet. Nür denne studien ses i sammenheng med ovenfornevnte studier og metaanalysen til Hodnett og medarbeidere (13), konkluderer vi med at ABC-enheten er et trygt alternativ for kvinner med lav komplikasjonsrisiko.