Trinnprissystemet for generiske legemidler ble innført fra 1.1. 2005 etter enstemmig vedtak i Stortinget. Ordningen gjør at trygdens refusjonspriser kuttes kraftig straks patenttiden går ut og stabil generisk konkurranse er etablert, samtidig som legemiddelgrossistene i de vertikalt integrerte apotekkjedene garanterer at hele markedet får legemidler til trinnpris.
Gjennom årene har myndighetene iverksatt ulike innsparingstiltak på legemiddelområdet. Disse har vært til dels omstridte og gitt beskjeden innsparingseffekt. Trinnprissystemet representerer noe nytt: Et innsparingstiltak som ikke er spesielt omstridt og som gir betydelige innsparinger. Undersøkelser vi har foretatt, med utgangspunkt i NAFs bransjestatistikk, viser at innsparingen i 2005 har vært omtrent som forutsatt av Stortinget, dvs. ca. 500 millioner kroner. Regjeringen legger dessuten til grunn i sitt budsjettforslag for 2006 at trinnprissystemet vil bidra med ytterligere 200 millioner kroner i innsparing i 2006. Samlet innsparing anslås dermed til ca. 700 millioner kroner.
At trinnprissystemet er effektivt, underbygges av en internasjonal prissammenlikning som er foretatt av analysefirmaet IMS Health på oppdrag fra NAF og som viser at priser på ikke-patenterte legemidler i Norge er lave. Av referanselandene som Legemiddelverket bruker når maksimalpriser på patenterte legemidler fastsettes, er det bare Danmark som tilsynelatende har like lave priser.
Ovenstående står i skarp kontrast til det bildet Ola Lones fra MSD Norge forsøkte å tegne i sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 22/2005 (1). Allerede før trinnprissystemet ble implementert, varslet NAF departementet om det forholdet Ola Lones peker på – at systemet i visse tilfeller gir en mulighet til å skyve noe av pasientens egenbetaling over på trygden. Vi har gjentatte ganger tatt opp dette med Helse- og omsorgsdepartementet, og vi har grunn til å tro at departementet vil endre regelverket på dette punktet. Vi legger til at vår bransjestatistikk gir få holdepunkter for å hevde at denne systemsvakheten benyttes i nevneverdig omfang.
Generiske bytter er bytter mellom legemidler som fagmyndigheten Legemiddelverket har definert som like. Anledningen til generiske bytter har styrket apotekkjedenes innkjøpsposisjon overfor legemiddelindustrien. Det er dette som har gitt grunnlag for priskutt på ca. 700 millioner kroner. Verken pasienter, stat eller apoteknæringen har tapt på dette. De som taper på ordningen, og som har interesse av å fremstille trinnprissystemet og generiske bytter i et uheldig lys, er legemiddelfirmaer med produkter som går av patent. Trinnprising og anledning til generisk bytte i apotek gjør nemlig at de må redusere sine priser.
