Jo Telje omtaler på vegne av Rådet for legeetikk igjen «rottegiftsaken» i Tidsskriftet nr. 22/2005 (1). Jeg kjenner meg igjen som hjertespesialisten, men finner ingen grunn til anonymitet. Saken fremstilles overfladisk, misvisende, feilaktig og så tatt ut av sin sammenheng at det er grunn til å påpeke hva som faktisk foregikk, og de formelle inhabilitetsproblemer ved rådets behandling.
Dagbladets oppslag 11.2. 2004 om at tiazider var å oppfatte som rottegift var basert på et forutgående oppslag i Dagens Medisin. I Dagens Medisin ble tiazid sammenliknet med warfarin, dvs. rottegift. Dette var en analogi fremført av meg i en medisinsk debatt med amerikaneren Curt Furberg ved Ullevål universitetssykehus noen dager tidligere. Journalisten fra Dagens Medisin var til stede uten mitt vitende, og hans oppslag ble trykt uten mitt vitende. Ved alle tidligere anledninger hadde denne journalisten sendt meg innlegg på forhånd slik at jeg kunne korrigere feil. Ulykken oppstod da Dagbladets journalist hengte seg på hans tendensiøse fremstilling, men misforstod sakens realiteter og faktisk oppfattet tiazid som rottegift. Selv ved energiske forsøk fra min side 10.2. 2004 lyktes jeg ikke å endre Dagbladets fremstilling. Jeg syntes like lite om Dagbladets oppslag som alle andre, da det på ingen måte tjente mine argumenter i tiaziddebatten.
Denne saken løftes åpenbart frem for å kompromittere meg og andre som tror på moderne og livsforlengende medikamentell forebyggende behandling av alvorlige risikofaktorer for hjertesykdommer og som driver omfattende forskning med støtte fra farmasøytisk industri. Dette er åpenbart i lys av tidligere helseminister Dagfinn Høybråtens iver etter å innfri provenykravet, dvs. innføre asosiale ordninger for å spare penger og kun refundere utgifter til billig og mindre effektiv behandling. Alt har vært meget velregissert. Det nystartede Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, underavdeling av Helse- og sosialdirektoratet, arrangerte det omtalte debattmøtet ved Ullevål universitetssykehus om ALLHAT-studien. Det er den mest kaotiske av alle blodtrykksstudier gjennom tidene og ble av Høybråten ukritisk brukt til å begrunne provenyvedtaket, mens representative kvalitetsstudier i Norge og Europa ble oversett. Jeg ble da anmeldt til Rådet for legeetikk av bl.a. en forsker ved Kunnskapssenteret og en motdebattant invitert av Kunnskapssenteret, i form av en pressemelding. Reidun Førde, medlem i rådet for Kunnskapssenteret, behandlet saken også som leder i Rådet for legeetikk uten å gjøre oppmerksom på sin inhabilitet.
Dette inngir ikke tillitt til Rådet for legeetikk. Det bør stilles de samme krav til habilitet der som andre steder i samfunnet. Rådet for legeetikk, inklusive Jo Telje, må ha kjent til at rådets leder har vært inhabil i denne saken. Hun kan ikke ha tillit og bør trekke seg fra sine verv. Etter min mening er Førdes og rådets handlinger uærlige, uetiske og ikke Den norske lægeforening verdig.
