Tidsskriftet 125 år – speil og messingskrin
Det første nummer av Tidsskriftet – som den gang het Tidsskrift for praktisk Medicin – utkom 1. januar 1881. Med nr. 1/2006 markerer vi at Tidsskriftet er blitt 125 år. Et jubileum er en anledning til å gjøre opp status – til å reflektere over hva og hvem vi er, hvor vi er og hvor vi går. I jubileumsnummeret har vi gjennom tekst og bilder forsøkt å koordinatfeste hvor vi – legene og Tidsskriftet – befinner oss akkurat nå. Vi har forsøkt å holde opp et speil for å se oss som vi er og sette dagens medisinske virkelighet inn i en sammenheng. Vi har sett på hvordan vi kommuniserer med hverandre og med omverdenen. Vi har sett på utdanning og spesialisering.
Leger får en felles identitet gjennom grunnutdanningen. Vi går ut i yrkeslivet med samme bakgrunn og samme tittel. De fleste av oss tilhører samme forening – Legeforeningen. Å beholde en felles identitet er viktig, men ingen selvfølge. Det krever aktivt arbeid, ikke minst i en tid hvor sterke splittende krefter virker på legestanden. Én slik kraft er veksten i antall leger. Aldri er det kommet så mange nye inn i profesjonen som nå, og de kommer inn med bakgrunn, ferdigheter og oppfatninger som forandrer legestanden. Samtidig er det sprengkraft i den store og raske veksten i medisinsk kunnskap. Det er vanskelig nok å holde seg à jour på eget fagfelt og så godt som umulig å følge tett med på andres. Dermed blir legene mer fremmede for hverandre. Legeforeningen er delt i ulike organisasjonsledd, med egne møter, kontaktpunkter og informasjonskanaler.
De splittende kreftene krever en motkraft som virker etter grunnutdanningen. Tidsskriftet har i 125 år vært et bindeledd som bidrar til og befester en felles legeidentitet. Det er en møteplass der leger kan skaffe seg overblikk og holde hverandre orientert, et forum der leger gjennom felles kunnskap og refleksjon kan definere hva det vil si å være lege i Norge. Dette har vært blant Tidsskriftets fremste oppgaver siden starten i 1881, og fortsetter å være det.
I våre dager blir messingskrin ofte brukt som grunnstein. Skrinet inneholder gjerne noen tidsdokumenter som skal gi fremtidens arkeologer et glimt av vår tid – så det rommer gjerne en dagsavis, noen mynter eller frimerker, byggets arbeidstegninger osv. – gjenstander som gir et bilde av oss som vi er nå. Slik har vi også tenkt med dette jubileumsnummeret av Tidsskriftet. Vi har forsøkt å lage et skrin med glimt fra vår egen tid – av kunnskap vi har og bruker, av tanker vi gjør oss nå. Hvis skrinet åpnes en gang i fremtiden, vil man kunne si: Å ja! Slik så de på det å være lege i Norge i 2006, slik tenkte de om sykdom og helsevesen, slik så de på utdanning, utvikling – og på Tidsskriftets rolle.
Charlotte Haug
Redaktør
