Ultralyd har vært benyttet i medisinsk diagnostikk i over 50 år, men den kliniske anvendelse i Norge begynte først i 1970-årene da sanntids (real-time) ultralyd ble tilgjengelig. Ultrasonografi benyttes nå innen mange medisinske spesialiteter, ofte som en del av status presens. Ultralyd er en bildegivende metode som ikke har bivirkninger og som derfor kan brukes ofte og uten at det er nødvendig med spesielle sikkerhetstiltak som for eksempel ved mange radiologiske metoder. Sanntidsavbilding med hurtig oppgraderte bilder gjør at også bevegelser kan vurderes, noe som er avgjørende ved undersøkelser av enkelte organer og sykdommer.
Moderne ultralydteknologi (små apparater, flatskjerm, avansert software etc.) har gjort ultralyd mer og mer anvendelig i klinisk undersøkelse, f.eks. ved sykesengen, ved poliklinikker og i akuttmottak. Ultrasonografi er blitt en klinisk metode som legen selv kan utføre i sitt første møte med pasienten, i motsetning til annen bildediagnostikk (CT, MR, PET).
Innenfor enkelte fagområder (kardiologi, gynekologi/obstetrikk) har ultralyd i mange år vært knyttet til spesialiteten, og disse fagene kan i dag ikke ivaretas uten at spesialisten har ultralydkompetanse. Dersom ultrasonografi inkluderes i klinisk gastroenterologisk undersøkelse på linje med endoskopi, vil gastroenterologen få flere øyne å se med. Ultralyd av abdomen ble tidlig tatt i bruk av gastroenterologer i tyskspråklige land, og metoden ble ved de fleste gastroenterologiske avdelinger sidestilt med endoskopiske undersøkelser. I andre land, bortsett fra ved enkelte sykehus, ble ultralyd abdomen først og fremst utført av radiologer. I de senere år har klinikere i økende grad sett nytten av å ta i bruk den tyske modellen, særlig fordi ultralydutstyr er blitt meget brukervennlig og fordi metoden brukes til undersøkelser som forutsetter betydelig klinisk kompetanse. Ultralyd i gastroenterologien omfatter først og fremst den generelle abdominale ultralydundersøkelse med B-bilde og doppler, eventuelt supplert med ultralydstyrte diagnostiske og terapeutiske punksjoner. Nyere ultralydmetoder som intraluminal sonografi, motilitetsundersøkelse av mage-tarm-kanalen, kontrastundersøkelser, hydrosonografi, elastografi, «strain rate imaging» og 3D/4D-avbilding, har tilført klinisk diagnostikk nye dimensjoner. Ultralyd er også blitt kombinert med andre modaliteter som endoskopi, trykkmåling og scintigrafi. Anvendelse av høyfrekvente ultralydprober og annen avansert teknologi til både utvendig og innvendig bruk samt avanserte softwareprogrammer har muliggjort detaljert diagnostikk av tidligere vanskelig tilgjengelig områder. Eksempelvis utføres nå endosonografisk styrt biopsitaking og terapeutiske prosedyrer, motilitetsundersøkelser av gastrointestinalkanalens enkelte vegglag, dyspepsiutredning ved kombinert B-bilde og doppler av magesekken, elastografi for vurdering av hardhetsgrad av svulster, endosonografisk vurdering av allergiske mucosareaksjoner og kontrastforsterket ultralyd av tumorer. Intraduktal sonografi av galle- og pancreasgang kan utføres både via endoskop, transkutant og peroperativt. Peroperative undersøkelser både ved åpen og laparoskopisk kirurgi bedrer diagnostikk og gjør kirurgiske prosedyrer sikrere.
Ultralyd brukes nå i økende grad også innen pediatrisk gastroenterologi, fordi den aksepteres godt av barna. Det er grunn til å tro at ultralyd i kommende år vil styrke sin posisjon som en viktig undersøkelsesmetode, ettersom teknologien blir billigere, mer fleksibel og mer brukervennlig. Utvikling av miniatyriserte ultralydskannere, først i bærbar PC-format og nå i lommebokformat gjør metoden mobil og lett tilgjengelig. Slike mobile enheter kan kobles opp mot arbeidsstasjoner for avansert bildebehandling og eventuell telemedisinsk kommunikasjon på globalt nivå. Betydningen av tredimensjonal avbilding i sanntid kan øke presisjonsnivået, og kombinasjon av ultralyd med andre metoder (multimodal avbilding, trykk- og pH-måling) kan spare pasienten for flere og mer belastende undersøkelser.
I Norge ble det i 2001 opprettet et nasjonalt kompetansesenter for gastroenterologisk ultrasonografi som kan bistå med informasjon om ultralydens mange muligheter innenfor dette fagområdet. Etter hvert som ultrasonografi får større utbredelse blant leger i flere spesialiteter, blir det viktig å sikre en systematisk opplæring og etterutdanning, slik at brukeren lærer seg metodens begrensninger og muligheter.
