Bruk av mendelsk randomisering svekker hypotesen om en direkte sammenheng mellom C-reaktivt protein og metabolsk syndrom.
Vanligvis er epidemiologiske studier observasjonelle og hypotesedannende, mens randomiserte, kontrollerte studier gir et bedre bilde av årsakssammenhenger. Mendelsk randomisering representerer et unntak. Fra fødselen er vi nemlig randomisert etter genotype, fordi nedarving av det maternelle eller paternelle allelet av et gen er tilfeldig.
Flere studier har vist en sammenheng mellom C-reaktivt protein (CRP) og metabolsk syndrom. Denne kan være kausal, f.eks. ved at økt mengde sirkulerende cytokiner påvirker insulinresistens. Men sammenhengen kan også være revers eller konfunderende, f.eks. ved at overvekt fører til økt CRP-nivå.
En undersøkelse som omfattet 3 000 britiske kvinner viser at det siste sannsynligvis er tilfellet (1). Forskerne brukte mendelsk randomisering ved hjelp av genotyping av et sett gener som påvirker CRP-konsentrasjonen. Gjennom lineær regresjon fant de en klar sammenheng mellom CRP-konsentrasjon og bl.a. kroppsmasseindeks, insulintoleranse og blodtrykk. Men sammenhengen ble svekket eller falt bort dersom de la inn den genetiske påvirkningen av CRP-konsentrasjonen i de statistiske analysene.
– Resultatene avkrefter ikke at CRP er en kausal risikofaktor for metabolsk syndrom, men gjør det mindre sannsynlig, sier konstituert avdelingsoverlege Lars Retterstøl ved Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål universitetssykehus.
– Hvis vi kunne redusere mengden av CRP sikkert og selektivt ved å gi en «CRP-hemmer», og prøvd ut dette medikamentet i en randomisert studie, ville vi få et sikrere svar. Men foreløpig finnes ingen slike medikamenter, sier Retterstøl.
