Norske leger har høy og stabil jobbtilfredshet, viser nye data fra Legekårsundersøkelsen.
Norske legers jobbtilfredshet er kartlagt i gjentatte tverrsnittsundersøkelser. Nye resultater er nylig publisert i to artikler internasjonalt (1, 2).
Forfatterne mottok svar fra 1 174 tilskrevne leger (73 %), hvorav 369 kvinner (31 %), 295 leger i allmennpraksis og 514 i sykehus. Måleverktøyet Job Satisfaction Scale har ti spørsmål som besvares på en skala fra 1 (laveste) til 7 (høyeste).
Av en teoretisk total på 10 (helt misfornøyd) til 70 (helt fornøyd) skåret norske allmennleger signifikant høyere enn sykehusleger, 52,6 mot 50,2. Variasjon i arbeidet, muligheten til å utnytte egne ferdigheter og samarbeidet med kolleger og medarbeidere trakk gjennomsnittet opp blant allmennlegene, mens arbeidstiden virket klarest motsatt. Ytre arbeidsforhold, faglig anerkjennelse, større frihet til å velge arbeidsmetode og lønn skilte allmennlegene fra sykehuskollegene.
Spørreskjemaet er besvart tre ganger i perioden 1994 – 2002 og viste jevnt høy tilfredshet med stor stabilitet til tross for økte forventninger og økt press på leger generelt og store reformer som fastlegeordningen.
– Legelivet er bedre enn sitt rykte, sier førsteforfatter Magne Nylenna, professor i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Mye av den internasjonale litteraturen om legetilfredshet tar utgangspunkt i en økende misnøye, men dokumentasjonen på en slik misnøye er ikke overbevisende.
– Det spesielle med denne studien, som er en del av Legekårsundersøkelsen, er at vi har hatt mulighet til å følge mange av de samme legene gjennom nesten ti år. Situasjonen er sikkert ulik fra land til land, men i Norge rapporterer de fleste legene stor tilfredshet med arbeidet sitt, sier Nylenna.
