Influensaviruset som forårsaket en pandemi i 1918 – 19, er tilbake – i laboratoriet. Det gir oss viktig informasjon om hvorfor viruset hadde så høy virulens.
Influensavirus fører til årlige sykdomsutbrudd hos mennesker og dyr. Av og til oppstår nye varianter av viruset som fører til globale pandemier. Under spanskesyken ble flere hundre millioner mennesker smittet, og over 50 millioner døde. Sekvensen til dette viruset er nylig blitt publisert (1).
I en studie fra USA har spanskesykeviruset nå blitt rekonstruert (2). Genene i viruset ble rekonstruert med deoksyoligonukleotider, og sekvensen ble deretter sammenliknet med den publiserte sekvensen. Det laboratoriedesignede viruset viste seg å kunne replikere uten trypsin, drepte mus og embryonale kyllingegg og vokste meget raskt i humant bronkieepitel.
– Spanskesyken har på mange måter vært et mysterium. Det har vært uklart i hvilken grad pandemiens alvorlighetsgrad skyldtes selve viruset eller andre forhold som dårlig allmenntilstand under første verdenskrig, sier divisjonsdirektør Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.
– Denne imponerende studien viser at selve viruset hadde helt spesielle egenskaper. Forskerne har også konstruert andre virus, der noen av genene er tatt fra spanskesykeviruset mens andre er tatt fra senere, beslektede virus. Disse virusene gav langt mindre alvorlig sykdom hos mus.
Studien gir verdifull innsikt i hvilke egenskaper som gjør et influensavirus spesielt farlig, og det gir oss nye muligheter til å utvikle mottiltak mot slike infeksjoner. Gledelig er det at dagens antiviralia hadde effekt og vaksine etter dagens prinsipper virket beskyttende mot viruset, sier Nøkleby.
