En verdensomspennende studie av personlighetstyper gir lite grunnlag for å snakke om nasjonale egenarter.
Tyskere er nøyaktige, italienere temperamentsfulle og franskmenn amorøse. Tror vi. Men forskning presentert i Science viser at oppfatninger om nasjonale stereotyper stemmer dårlig med virkeligheten (1).
Studien var basert på spørreskjemaer til nesten 4 000 personer fra hele verden, deriblant Danmark, Japan, USA og Vest-Afrika. Deltakerne svarte på strukturerte spørreskjemaer, der de både skulle beskrive seg selv og hvordan de oppfattet et typisk medlem av sin kultur. Måleinstrumentene var basert på de underliggende trekk for de fem mest brukte dimensjonene av personlighet: grad av utadvendthet, medmenneskelighet, orden/struktur, stabilitet og åpenhet for nye erfaringer.
Resultatene viste at de samme personlighetstrekkene gikk igjen i de ulike kulturene, og at gjennomsnittet av disse stemte dårlig med målene for nasjonale prototyper. For eksempel mente deltakerne at en sveitser skåret 28 poeng høyere enn en indonesier for trekket «pliktoppfyllende», mens den målte forskjellen bare var åtte poeng. Forfatterne konkluderer med at oppfatninger om nasjonal egenart sannsynligvis bare er sosiale konstruksjoner som tjener til å skape en felles identitetsfølelse heller enn å representere virkelige forskjeller.
– Personlighet er universelle trekk som i stor grad er arvelige. Personlighetstrekk kan være gode prediktorer for livshendelser og helse. Men studien viser at fordelingen av disse trekkene er nokså uavhengig av kultur. Det er derfor ikke riktig å snakke om noen typisk «norsk» eller «latinsk» væremåte, selv om slike oppfatninger er utbredte – også innenfor akademiske miljøer, sier psykiater Ted Reichborn-Kjennerud ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
