Redaktøren i det islandske legetidsskriftet, Vilhjálmur Rafnsson, er sagt opp fra stillingen sin fordi han valgte å publisere et kritisk leserbrev. Avskjedigelsen vekker oppsikt i fagmiljøet.
Rafnsson fikk sparken fra Læknablai i slutten av november, etter 12 år i redaktørstolen. Bakgrunnen for oppsigelsen er trolig et noe uvanlig leserbrev, publisert i Læknablai i september i år, under tittelen Keiserens nye klær (1). Her kritiserer en allmennlege Landspitali universitetssykehus for å ha latt direktøren i det islandske selskapet deCode Genetics, Kári Stefánsson, arbeide som lege der i en uke i fjor sommer. Forfatteren, Jóhan Tómasson, mener det vitnet om manglende dømmekraft å ansette nevrologen Stefánsson, fordi han ikke har praktisert klinisk medisin på over ti år. I leserbrevet heter det blant annet at Stefánsson fikk sin legelisens i 1977, på den betingelsen at han skulle fullføre distriktsturnustjenesten så snart som mulig. Han har ifølge forfatteren ikke arbeidet som lege på Island siden 1977, og de siste ti årene har han kun arbeidet som forsker.
Stefánsson er en meget omtalt mann på Island. Da han startet deCode Genetics og etablerte en database med helseopplysninger om islendingene, satte det i gang en heftig og flere år lang etisk debatt på sagaøya. Både den islandske legeforeningen og World Medical Association protesterte mot databasen (2).
Kári Stefánsson reagerte kraftig på leserbrevet som ble publisert i Læknablai. Foto Ulf Hellstrøm, Aftenposten/SCANPIX
– Over streken
Leserbrevet i legetidsskriftet falt ikke i god jord hos Stefánsson, som engasjerte advokat.
– Tómasson har skrevet flere leserbrev om meg i islandske aviser. Det har jeg ingen problemer med. Men når det publiseres i et seriøst fagtidsskrift som legetidsskriftet blir det noe helt annet, sier Stefánsson til Tidsskriftet. Han forteller at han tok på seg å jobbe en uke ved Landspitali fordi en kollega bad ham om det.
– Det var bemanningsproblemer i sommerferien, og jeg har lang erfaring innen mitt felt. Jeg sa ja på betingelse av at jeg kunne reise til USA en av dagene på forretningsreise, forteller han.
Krever at artikkelen trekkes
Stefánsson krevde svar fra redaksjonskomiteen i Læknablai på hvorvidt de mente det var en feiltakelse å publisere leserbrevet, og om det burde trekkes tilbake fra nettversjonen. Etter det Tidsskriftet kjenner til var ikke redaksjonskomiteen involvert i avgjørelsen om å trykke leserbrevet, og de var uenig i at det ble godkjent. Redaktør Rafnsson tok beslutningen på egen hånd, etter uten hell å ha forsøkt å få forfatteren til å endre brevet til en «noe mer akseptabel form». Komiteen foreslo å innrømme at publiseringen var en feiltakelse, gi en beklagelse til Stefánsson og fjerne artikkelen fra tidsskriftets nettversjon. Redaktør Vilhjálmur Rafnsson var imot dette, og påpekte at forfatteren selv ifølge islandsk lov er ansvarlig for innholdet.
I tillegg til en innrømmelse og en unnskyldning fra redaksjonen, krevde Stefánsson at også tidsskriftets eiere, det vil si den islandske legeforeningen og legeforeningen i Reykjavik, skulle publisere en beklagelse over at artikkelen kom på trykk. Dersom det ikke var mulig å oppfylle disse kravene, het det i brevet fra Stefánssons advokat at det eneste rette var å la redaktøren fratre sin stilling. Stefánsson meldte også redaktøren inn for legeforeningens etiske komité. Legeforeningen nektet først å etterkomme kravene.
– Legeforeningens styre avslo alle krav om å gripe inn overfor tidsskriftets redaktør, siden det ville være i strid med resolusjonen til Vancouver-gruppen, sier president i den islandske legeforeningen, Sigurbjörn Sveinsson, til Tidsskriftet.
Rafnsson får sparken
I slutten av november bestemte hele redaksjonskomiteen seg for å trekke seg fra sine stillinger. Fire av de fem skal ha samarbeidet med deCode og Stefánsson i ulike forskningsprosjekter. De trakk seg trolig i protest mot at leserbrevet ble publisert. Styret i legeforeningen nedsatte en ad hoc-komité, som i november anbefalte styret å stryke to setninger fra artikkelen på nett, og gi en beklagelse til Stefánsson for at disse ble publisert. I de to setningene hevdes det at Stefánsson kun har en begrenset medisinsk lisens, utgitt provisorisk i 1977, og at andre tillatelser han har fått gjennom de islandske helsemyndighetene dermed trolig er ulovlige. Legeforeningen og redaktøren var uenige i hvorvidt disse opplysningene var korrekte.
Legeforeningen fulgte anbefalingene fra komiteen. 25. november 2005 fikk Vilhjálmur Rafnsson en telefon fra Sigurbjörn Sveinsson, hvor han ble informert om at styret hadde vedtatt å avskjedige ham. En avgjørelse Rafnsson slett ikke hadde ventet.
Vilhjálmur Rafnsson sier det var et sjokk å bli sparket som redaktør. Foto Privat
– Det er selvfølgelig et sjokk å bli sparket fra en jobb jeg har gitt så mye for gjennom flere år, særlig fordi jeg mener jeg ikke har gjort noe galt. Jeg føler meg som et offer for en urettferdig beslutning fra eiersiden. Samtidig sitter jeg igjen med en merkelig skamfølelse fordi jeg har jobbet for eiere som kan behandle meg på denne måten. Jeg er redd jeg etter hvert bare vil være bitter, sier Rafnsson til Tidsskriftet.
Han mener dette er et alvorlig brudd på den redaksjonelle friheten. Beslutningen om å fjerne de to setningene mener han har paralleller til gamle Sovjetunionen, da folk ble bedt om å rive ut bestemte sider fra et leksikon, og lime inn nye. Men den tidligere redaktøren ville ikke gjort noe annerledes i dag.
– Jeg fikk aldri muligheten til å be om unnskyldning, eller svare på om publiseringen var en feiltakelse. Men det er trolig fordi de visste at jeg ikke kom til å beklage, sier Rafnsson.
Sjokkert kollega
Den norske legen Linn Getz arbeider som bedriftslege ved Landspitali. Også hun er sjokkert over at Rafnsson ble bedt om å gå av. Hun er enig i at leserbrevet var noe spesielt, men resultatet rister hun på hodet av.
– Innlegget var av en uvanlig sjanger som jeg personlig undret meg over da det kom på trykk. Redaktørens oppsigelse er imidlertid et tragisk og for meg totalt urimelig utfall, sett i lys av sakens innhold, sier Getz til Tidsskriftet.
Vilhjálmur Rafnsson forteller at han ikke har fått noen annen begrunnelse for avskjedigelsen enn at «det var enighet om å utnevne en ny redaksjonskomité og å avskjedige sjefredaktøren». Legeforeningens president, sier det slik:
– Styret i legeforeningen konkluderte med at den nåværende sjefredaktøren ikke lenger skulle være en del av redaksjonskomiteen. Dette var en demokratisk avgjørelse, tatt av en stort antall leger. De mente det etter omstendighetene var til det beste for tidsskriftet. Det som var klart var at redaksjonskomiteen ikke lenger fungerte, og at årsaken til dette var tillitsbrudd. Det ble nominert nye kandidater til stillingene, og Johannes Björnsson er i dag ny sjefredaktør i Læknablai, forteller Sveinsson. Han understreker at Rafnsson har gjort en svært god jobb som redaktør opp gjennom årene.
Ifølge president Sigurbjörn Sveinsson mente styret det var det beste for tidsskriftet at redaktøren ble byttet ut. Foto Privat
– Læknablai er et utmerket tidsskrift som legene er stolte av. Vi vil på vegne av legene takke Vilhjálmur Rafnsson for hans oppofrende arbeid, sier Sveinsson.
Vilhjálmur Rafnsson har ikke helt bestemt seg for hva han vil gjøre, men sier han vurderer å kreve erstatning fra legeforeningen. Han er uansett ikke arbeidsledig, for redaktørjobben hadde han i tillegg til en stilling som professor i samfunnsmedisin ved Islands Universitet. Den jobben har han fremdeles.
Først publisert på www.tidsskriftet.no 22.12. 2005
