Impaktfaktoren er tilnærmet lik null og innholdet presenteres på et språk kun få mennesker forstår. Likevel er det enighet om at nasjonale tidsskrifter har en fremtid. Hvorfor?
Torben V. Schroeder, redaktør av Ugeskriftet, fremhevet de nasjonale tidsskriftenes positive rolle i sitt foredrag under jubileet. Foto Ugeskriftet
Norge, Danmark, Kroatia, Nederland og Australia er alle land med egne nasjonale medisinske tidsskrifter. To av tidsskriftene er engelskspråklige, mens resten trykkes på et språk få utenfor landets egne grenser kan forstå. Det er et betimelig spørsmål hvordan disse kan overleve i et miljø hvor impaktfaktor, antall treff, navn og tittel, og størst mulig dekningsgrad er så viktig.
Viktige nøkkelroller
Redaktør av Ugeskrift for Læger, Torben V. Schroeder, la frem sitt syn på dette under Tidsskriftets 125-årsjubileum. Han pekte på viktige nøkkelroller de nasjonale tidsskriftene har, og som han mener er årsaken til at de vil overleve. I disse tidsskriftene er det plass til originalartikler av hovedsakelig nasjonal interesse, og det er plass til sekundærpublikasjoner, for eksempel av studier hvor forfatterne kommer fra forskjellige land og først har publisert i et internasjonalt tidsskrift. I de nasjonale tidsskriftene er det plass til oversiktsartikler, som for det første er populære oppdateringer, men som også kan bidra til å sette internasjonal forskning inn i et nasjonalt perspektiv, og sette standard for nasjonal praksis, sa Torben Schroeder. Dette skriver også Magne Nylenna om i en artikkel i Tidsskriftets jubileumsnummer (1).
Oversvømmes av informasjon
Schroeder peker på informasjonsflommen vi alle utsettes for, og eksemplifiserte dette med hvor mange treff han fikk da han søkte på «carotid artery disease» på Internett. På søkemotoren Google fikk han nærmere 1,7 millioner treff, på Google Scholar 120 000 og også på Medline fikk han over 24 000 treff. De nasjonale tidsskriftene gjør gjerne en vurdering av hvilke nyheter som er viktige, og presenterer disse i kortform for leserne.
– I Ugeskriftet har vi begynt å presentere medisinske nyheter med en kommentar fra en dansk fagperson innen området, som kan relatere studien til Danmark. Den ideen har vi lånt fra Tidsskrift for Den norske lægeforening, fortalte Schroeder.
Foretrekker morsmål
Språket er en faktor som også er viktig.
– Selv om vi skandinaver har engelsk som vårt andre språk, forstår vi langt bedre det vi leser på vårt eget morsmål, sa Schroeder, og viste til forskning hvor dette er dokumentert (2).
Han la til at selv om den internasjonale impaktfaktoren er svært lav, er det likevel viktig for legene å få publisert artikler i sitt nasjonale tidsskrift. Dette gjelder i alle fall så lenge tidsskriftet er et kvalitetsprodukt med troverdigheten og integriteten intakt.
Samstemte kolleger
Et panel bestående av tre andre redaktører fra ulike nasjonale tidsskrifter sa seg helt enig i Schroeders konklusjon. John Overbeke, redaktør av Nederlands Tijdschrift voor Geneeskunde, var litt bekymret for nedgangen i antall annonsører og abonnenter, men så likevel positivt på fremtiden. Ana Marusic er redaktør av Croatian Medical Journal, som bare har eksistert i 15 år. Riktignok publiseres det kroatiske tidsskriftet på engelsk, men hun understreket at det er viktig å vite hvem man skriver for. Også Martin B. Van Der Weyden, redaktør av The Medical Journal of Australia, mener de nasjonale tidsskriftene er noe unikt for landet de utgis i.
