Helsevesenet i Kina er i endring. Det snakkes nå mer åpent om svakhetene i systemet, og kinesiske leger ønsker egne pasientrettigheter.
Eline Thorleifsson
Det var blant erfaringene Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter la frem på seminaret «Utvikling av menneskerettigheter og individuelle rettigheter i Kina» i januar. Også Mette Halskov Hansen, professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, støttet opp under at synet på at helsevesenet har endret seg i Kina.
– Kineserne tar ikke lenger for gitt at familie og stat vil hjelpe dem hvis de blir syke. Tilbudet i helsevesenet er blitt bedre enn før, men bare for dem som har råd til å betale for det, sa hun.
På seminaret fortalte forskere hvordan man nå går fra å være opptatt av kollektive forpliktelser til å fokusere mer på individets rett. Kinesiske leger er opptatt av de norske erfaringene med pasientrettighetsloven. Sverre Varvin, nylig avtroppet leder for utvalget, forteller at Kina fra slutten av 90-tallet åpnet seg opp på flere felt.
– Det ble mer kontakt med fagfolk i andre land, og det ble mer rom for interne organisasjoner på faglig plan. Det ble også mulig å ha flere faglige prosjekter som blant annet fremmer etikken, sier Varvin.
Koen Wellens, forsker ved Senter for menneskerettigheter, mente at Kina har et voksende behov for å forsvare menneskerettighetene.
– På et vis aksepterer de mer enn før å bli vurdert angående disse rettighetene, sa han.
Håkon Guldbrandsen, rådgiver i Seksjon for menneskerettigheter og demokrati i Utenriksdepartementet, roste utvalgets innsats i Kina.
– Jeg tror kineserne føler de har mer armslag når de diskuterer med Norge, som er et lite land, enn f.eks. med USA og EU, sa han.
Eline Thorleifsson er ny leder for Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter. Hun varsler videre satsing på samarbeidet med kinesisk psykiatri. De arbeider nå med en nasjonal lov om psykisk helsevern, og vil gjerne ha norsk bistand i dette arbeidet.
