Spesialistreglene avkrever godkjente utdanningsinstitusjoner en årlig rapportering om utdanningsvirksomheten.
Legeforeningen har nå innført elektronisk rapportering gjennom SERUS (system for elektronisk rapportering av utdanningsvirksomheten). Dette er en Internett-løsning som forutsetter at brukerne logger seg på en nettside, laster ned og henter frem dokumenter (1). Systemet er tidsbesparende og har mange fordeler når det fungerer. Det har imidlertid vært vanskelig for noen av utdanningsinstitusjonene å benytte seg av elektronisk rapportering pga. ulike sikkerhetstiltak på sykehusene. Dette er imidlertid et problem som flere sykehus er i ferd med å løse.
832 utdanningsinstitusjoner har innlevert rapport. Resultatene synes stabile i forhold til de siste årene. Utdanningsutvalgene gjennomfører i gjennomsnitt tre møter i året. Dette kan synes i minste laget, da utdanningsutvalget på vegne av avdelingsledelsen, skal utarbeide avdelingens utdanningsplan, ha kontakt med veilederen og vurdere individuelle utdanningsplaner, mv. Den teoretiske internundervisningen er i gjennomsnitt på 108 minutter per uke som er godt over kravet på 90 minutter.
I internundervisningen legges det mest vekt på den tradisjonelle forelesningsmåten, deretter følger pasientkasuistikker og tidsskriftgjennomgåelser. Ca. 20 % av institusjonene oppgir at noe av internundervisningen gis som nettundervisning – da med en andel på ca. 25 %.
Andelen av leger som møter på internundervisningen innenfor tjenesteplanen, er i gjennomsnitt ca. 89 %. Her er det et forbedringspotensiale ved å legge til rette for å kunne delta. Undervisningen går over ca. 36 uker, og ca. 34 % av undervisningen gis av lege under spesialisering. Ca. 90 % av avdelingene oppgir at det gis permisjon til nødvendig kursutdanning. Veiledningen kommer i gang i løpet av en måned etter tilsetting ved ca. 83 % av institusjonene.
Ca. 75 % av institusjonene oppgir veiledningsmøter mellom veileder og lege under spesialisering minst én gang hver annen måned. Det er utarbeidet individuell utdanningsplan for ca. 95 % av legene under spesialisering. Det gjenstår imidlertid at legene bruker planen som det styringsverktøy det er ment å være i spesialistutdanningen.
Det er et gledelig resultat når det gjelder økningen i tid avsatt til fordypning. En annen ting er om tiden virkelig brukes til fordypning. Ut fra de signaler vi får ved besøk på utdanningsinstitusjonene, viser det seg ofte vanskelig å få bruke den tiden som er avsatt på grunn av andre gjøremål. Dette må utdanningsutvalgene i samarbeid med avdelingsledelsen søke å finne en løsning på.
