I julenummeret av Tidskrift för Svensk Onkologisk Förening har redaktøren Jan-Erik Frödin, en fremtredende svensk onkolog, en tankevekkende lederartikkel (1). Artikkelen tar utgangspunkt i et brev fra fem seksjonssjefer og åtte professorer i onkologi, der de påpekte svakheter i kreftomsorgen i Stockholm-området og med et krav om divisjonssjefens avgang. Brevet førte til at virksomhetssjefen for onkologi fikk sparken – selv om han ikke hadde undertegnet brevet. Frödin påpeker hvordan innføring av nye sjefsnivåer i svensk helsevesen har ført til at viktige avgjørelser blir tatt av personer så høyt oppe i organisasjonen at de mangler oversikt over konsekvensene av sine vedtak (1).
Sammenslåingen av den høyspesialiserte medisinen i Stockholm-regionen ved Karolinska Universitetssjukhuset, Radiumhemmet, Huddinge Sjukhus, Södersjukhuset og Danderyd Sjukhus til en gigantisk enhet er nylig gjennomført. Begrunnelsen er at stordrift, samhandling og funksjonsfordeling antas å medføre mer effektiv drift og betydelige besparelser. Enhver omorganisering har imidlertid sin pris. Radiumhemmet – selve navet i svensk onkologi – forvitrer nå hurtig. Dyktige fagfolk flykter, noen til godt betalte jobber i legemiddelindustrien. Store innsparinger kan bare oppnås ved nedbemanninger, som skaper uro og stress hos de ansatte og/eller ved nedskjæring av forskningsaktiviteten, noe som betyr å oppgi ambisjonen om å ligge i front av utviklingen. Blir prisen for omorganiseringen for høy?
Nordmenn har for vane å velge løsninger som vårt naboland allerede har satset på – også de mislykkede. Norsk helsevesen står nå midt i store endringer og utfordringer. Sammenslåingen av Rikshospitalet og Radiumhospitalet er i gang. Den såkalte Oslo-prosessen for samhandling og funksjonsfordeling med Ullevål universitetssykehus samt danningen av ett forent akademisk medisinsk miljø på Universitetet i Oslo er påbegynt. Bedre samarbeid mellom Helse Sør og Helse Øst er påkrevd. Disse prosesser har mange likhetstrekk med gigantprosjektet i Stockholm. En forutsetning for reelle innsparinger og forbedringer er at de organisatoriske endringer medfører klare synergieffekter. Omorganiseringer bør handle om å videreføre det som fungerer godt og forbedre det som fungerer dårlig, ellers vil gevinstene utebli.
Antall krefttilfeller stiger år for år. Teknologiske nyvinninger gjør kirurgi og strålebehandling sikrere og bedre, og nye og mer selektive legemidler kommer på markedet. Alt dette har en uunngåelig kostnadsdrivende effekt. Et relevant eksempel er den nye antistoffbaserte behandlingen av lymfomer. Denne medfører for vår institusjon alene en merkostnad på nesten 10 millioner kroner per år.
Radiumhospitalet har gjennom snart 75 år bygd opp en kompetanse og et miljø det har stått respekt av. Sammen med sitt kreftforskningsinstitutt står sykehuset for en dominerende andel av norsk kreftforskning og avansert, utprøvende kreftbehandling. Dersom institusjonen mister sitt navn og sin identitet og staben sin motivasjon, vil det raskt gå nedover. I all pasientbehandling stiller vi krav om at medisiner og tiltak skal være evidensbasert. Vi hopper nå etter svenskene – vi er allerede i ovarennet. Nå gjelder det å ikke snuble på hoppkanten og lande på kulen.
