I Tidsskriftet nr. 24/2005 skriver Haakon Lindekleiv om norske legers forståelse av medisinerlatin (1). Vi verdsetter selvsagt at temaet tas opp, og i særdeleshet at det finnes studenter som faktisk ser behovet for en rimelig grad av opplæring i korrekt bruk av fagterminologi. I avsnittet om undervisningen i medisinsk nomenklatur har det imidlertid sneket seg inn en feil. Det angis at undervisningen ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, begrenser seg til et utdelt kompendium. Dette stemmer ikke. Undertegnede har i flere år forelest fire dobbelttimer i faget. Undervisningen gis i 3. semester og er frivillig. Det er ikke eksamen i faget. I undervisningen gjennomgår vi substantiv og adjektiv i entall og flertall, nominativ og genitiv. Vi gjennomgår også preposisjoner, forstavelser, endelser og en del orddannelseslære, og illustrerer med eksempler fra anatomi og klinikk.
Det er riktig at latinundervisningen ble redusert til et absolutt minimum i forbindelse med overgang til ny studieplan (Oslo 96), men etter forespørsel fra studentene fant fakultetet det rimelig å komme med et litt utvidet tilbud. Ettersom det ved vårt fakultet allerede befant seg to personer som hadde erfaring med slik undervisning, hvorav den ene til og med hadde utgitt lærebok i faget (2), var veien kort fra studentenes ønske til et undervisningstilbud. At undervisningen gis av to rettsmedisinere, er en tilfeldighet (tror vi).
