Det var i fjor dobbelt så mange leger som lånte penger hos Lånefondet sammenliknet med to år tidligere.
Seksjonssjef Einar Espolin Johnson i Legeforeningen konstaterer at det er blitt stadig mer populært å låne i Legeforeningens lånefond for privat legepraksis etter at man endret regelverk, beløpsgrenser og administrasjonsrutiner i 2005. Både antall lånesøkere og summen hver enkelt får utbetalt, har gått kraftig opp.
I 2005 lånte 268 leger 150 millioner kroner fra Lånefondet, mens utbetalingene for to år siden var på 39 millioner kroner. Seksjonssjefen sier at økningen blant annet kan skyldes at lånegrensen ble hevet til én million kroner fra 1.1. 2005, mot tidligere 400 000 kroner, og at det er blitt kortere behandlingstid for å få innvilget lånet. Nå går behandlingen unna på under én uke, mens det frem til 1.1. 2005 var et eget utvalg som behandlet søknadene en gang i kvartalet.
– Etter at lånegrensen økte, økte snittsummen per person til 589 000 kroner i 2005. Det er en dobling i forhold til for to år siden, forklarer Espolin Johnson. Bare ti søkere fikk avslag 2005. Det skyldtes enten at de søkte et beløp som var under minstegrensen på 100 000 kroner, at de ikke hadde vært medlem av folketrygden i minst tre år, eller at de hadde oppnådd full utbetaling fra fondet fra før.
I siste kvartal i fjor måtte fondet sette ned grensen for lån til reetablering til 400 000 kroner. Årsaken var at det ble for høy økning i utlånsvolumet i forhold til Lånefondets kapital. Espolin Johnson sier at utlånsvolumet overvåkes kontinuerlig, og det kan bli aktuelt å se på nye tiltak for å begrense utlånsveksten for å sikre lånemuligheter for leger som i fremtiden trenger lån til etablering eller reetablering av privat praksis. Seksjonssjefen kan samtidig fortelle at det er lite mislighold av lånene fra fondet.
