Enkelte helseerklæringer virker som partsinnlegg, i andre har ikke legen spesifisert helsefunnene sine.
Det mener Utlendingsnemnda (UNE), som ikke er like fornøyd med alle attestene de får. Legeforeningen skal nå delta i en rådgivningsgruppe som skal se på de rundt 200 helseattestene som nemnda og eventuelt Utlendingsdirektoratet (UDI) mener er problematiske. Rådgiver Gerd Hay Ingebrigtsen i UNE sier at enkelte leger tar stilling til hva som burde være utfallet av behandlingen i nemnda.
– Andre tar stilling til om vilkårene i utlendingsloven er oppfylt. Det er vår jobb, legen skal ikke opptre som om han eller hun er asylsøkerens advokat, sier hun. Andre erklæringer bærer preg av å være humanistiske partsinnlegg. – Enkelte leger skriver at den norske lovgivningen er for streng og at asylsøkeren burde få bli i Norge, sier Hay Ingebrigtsen. Hun sier også at noen leger også skriver om forholdene i hjemlandet og hvilken behandling personen vil få der. Det mener hun UNE har mer forutsetning for å sjekke. Flere skriver at asylsøkeren er blitt torturert i hjemlandet.
– Hvis det ikke er spesifisert i erklæringen, vet vi ikke om legen har gjort funn som er forenlige med tortur, eller om vedkommende bare baserer seg på hva pasienten selv opplyser, sier rådgiveren.
Atter andre skriver korte erklæringer om at personen er alvorlig syk, uten å utdype diagnosen, eller behovet for behandling.
Jan Emil Kristoffersen, leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf) sier at de fleste leger sjelden skriver helseerklæringer for asylsøkere, og minner om de veiledende retningslinjene som Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet i 2003.
– Det er ofte mye som står på spill i utsendelsessaker. Det er derfor viktig at legen husker på at erklæringen skal gå på det medisinske, og at det er andre som har rollen med å vurdere forholdene i hjemlandet og konsekvenser av utsendelse. Legen må alltid vurdere om det er saklig grunn til i det hele tatt å utstede en helseattest, sier han.
Rådgivningsgruppen er et prøveprosjekt som skal vare i et år. Den skal ikke ta stilling til helsebildet i attesten. Den skal bare si om den er enig i UNEs vurdering av om erklæringen er utformet i samsvar med retningslinjene fra 2003, eller om den er kritikkverdig i forhold til for eksempel etiske regler. Legen eller psykologen skal få tilbakemelding hvis det er noe som bør gjøres annerledes til neste gang.
Legeforeningen forutsetter at tilbakemeldingen blir gitt på en pedagogisk måte som bidrar til å heve kvaliteten på attestene.
UNE behandlet 7 500 asylsaker i 2005.
