Odd Bjercke, Legeforeningens generalsekretær i perioden 1948 – 76, døde 18.8. 2005, 96 år gammel. En usedvanlig lederskikkelse i det norske medisinske miljø er blitt historie. Han har satt betydelige spor etter seg.
Odd Bjercke hadde bakgrunn i allmennpraksis, men var også spesialist i hud og veneriske sykdommer. Han drev allmennpraksis i Trondheim og Oslo, arbeidet en periode i sykehus og i Helsedirektoratet før han engasjerte seg i organisasjonsarbeid i Den norske lægeforening.
Tidlig engasjerte Odd Bjercke seg for allmennpraktiserende leger, og han var med på å bygge opp Alment praktiserende lægers forening. Bjercke var også aktivt med på å gjenreise Legeforeningen etter krigen. Han ble formann i Yngre legers forening i 1947 og ble valgt inn i sentralstyret i Legeforeningen for 1946 – 48. I 1948 ble han ansatt som generalsekretær, en stilling han hadde helt frem til 1976. Odd Bjercke var i denne perioden en lysende og betydningsfull aktør for den norske legestand og således for det norske samfunn. Han har en stor del av æren for den gode faglige og den høyverdige etiske standard som Legeforeningen arbeidet frem i denne tiden. Bjercke ble æresmedlem av Den norske lægeforening i 1975, og ble samme år ridder av St. Olavs Orden.
Gjennom hele sin funksjonstid som generalsekretær fulgte han en klar interessepolitisk linje. Han var levende opptatt av hva legeyrket burde være, nemlig et økonomisk, sosialt og profesjonelt uavhengig erverv bygd på et etisk høyverdig grunnlag, til beste for pasient og samfunn. Legeforeningen opptok ham helt til det siste.
I sin tid bidrog han til mange tiltak som har hatt og fortsatt har stor betydning for legestanden. Det gjelder bl.a. finansieringsordninger for legers videre- og etterutdanning og en sykehjelps- og pensjonsordning for privatpraktiserende leger. Bjercke var også hovedaktøren bak Legeforeningens konferanse- og utdanningssenter Soria Moria.
Hans kolleger karakteriserer ham som en person med ambisjoner, selvbevissthet, skarphet og usedvanlig stor virkelyst. Han hadde en stor porsjon sosial og politisk dyktighet og teft og personlig robusthet. Han hadde også evnen til å skape tillit og trygghet rundt seg, og hans fremragende diplomatiske evner bidrog til at samarbeidsklimaet for kolleger, organisasjonsvenner og medarbeidere ble det beste. Han var en praktfull læremester for oss.
Til tross for hans store aktivitetsområde var han først og fremst en sentral og viktig person for sin familie og sine nærmeste.
Vi takker Odd Bjercke for hans innsats for den norske legestand og for det han betydde for oss som kolleger.
