Arbeidstidsbestemmelser, tjenesteplaner og arbeidsavtaler, oppdatering om turnustjenesten og ny arbeidsmiljølov var blant temaene på Ylfs tariffkonferanse og trinn II kurs.
Per Meinich. Foto Lise B. Johannessen
Yngre legers forening (Ylf) avholdt tariffkonferanse og trinn II kurs i begynnelsen av februar. Landsrådet og hovedtillitsvalgte deltok både på konferansen og kurset.
– Tariffkonferansen bar preg av at vi er inne i et mellomoppgjør, sier Per Meinich, Ylfs leder. – Det kommende oppgjøret skal dreie seg om økonomi og ikke om tekstlige elementer. Det er sånn sett relativt ukomplisert, men vi har alltid behov for å kurse tillitsvalgte, sier han. Derfor valgte vi som tidligere år samtidig å avvikle et trinn II kurs med forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid.
Kursdeltakerne ble gitt tre gruppeoppgaver. Den ene gikk på hva som bør være prinsippene for lønnsdannelse for Ylfs medlemmer. Den andre gikk på arbeidstidsordningene og vernebestemmelsene. – Ylf mener at vernebestemmelsene må praktiseres strengt, og at arbeidstidsordningene allerede er for romslige enkelte steder, sier Per Meinich. – Det kan se ut som det trengs et bedre vern for enkelte av de kliniske avdelingene der det jobbes mest, sier han.
Den siste oppgaven åpnet for en idédugnad der deltakerne ble bedt om å reflektere over hva Ylf bør rette søkelyset, og hvor man skal satse fremover.
– Ylf står fast på sitt standpunkt om at vi ønsker sentral lønnsdannelse for våre medlemmer, sier Per Meinich, men understreker at dette standpunktet først og fremst er faglig og ikke økonomisk motivert. Det har ikke minst med mobilitet å gjøre – slik at man i utdanningsforløpet skal kunne jobbe på ulike sykehus. Vi må ha en struktur og et felles opplegg som sikrer mobilitet, sier yrkesforeningslederen.
– Hovedtyngden av vårt engasjement ligger i faglig styrking og i å sikre gode arbeidsbetingelser og lønns- og arbeidsvilkår generelt, understreker Per Meinich. – Dette gjelder både leger i spesialisering og ikke minst turnusleger. Spesielt viktig i denne sammenheng er det at vi har gode, felles sosiale bestemmelser som ivaretar de av våre medlemmer som måtte trenge det, uavhengig av hvilket sykehus de for tiden måtte jobbe ved, sier han.
